Tidligere denne uken fortalte bransjeorganisasjonen Norsk Fjernvarme at fjernvarmen må gi strømkompensasjon til sine kunder, men at de må plukke opp regningen selv.
– Bruker du fjernvarme, må leverandørene dekke kompensasjonen, sa Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder i Norsk Fjernvarme til Europower.
Fjernvarmen kan produseres på flere måter, og de store aktørene har ofte tilgang til relativt billige energikilder. Dermed kan de rent økonomisk sett håndtere at de må betale strømkompensasjonen ut fra egne inntekter, selv om Norsk Fjernvarme som interesseorganisasjon mener det er prinsipielt galt og at det setter en uheldig presedens.
Så enkelt er det ikke for mange av de mindre fjernvarmeaktørene, de som gjerne beskriver sin virksomhet som nærvarme.
– Man bruker nærvarme om fjernvarme i liten målestokk, sier Per Just Skaret, daglig leder i Enaktiva.
Han forteller at de eier og drifter lokale varmeanlegg sammen med sine kunder. De bruker som oftest varmepumper, men også gass og bioolje.
Varmepumpene bruker strøm
– Det går primært på varmepumper. Det er den enkleste måten å få tak i varmekilder i tettsteder, sier Skaret.
Med en varmepumpe får de omtrent dobbelt så mye varme ut som energien de putter inn. Det er dermed en effektiv måte å utnytte energien på, selv om de er avhengig av å bruke noe strøm. Når det er kaldt blir virkningsgraden lavere, og da spises marginen opp dersom Enaktiva må gi store prisavslag til kundene samtidig som de må betale full pris for strømmen som råvare.
– Det er ikke mye penger for staten, men det er mye penger for oss, sier Skaret.
Han advarer om at kombinasjonen av høye strømregninger og strømkompensasjon til kundene uten støtte fra staten, kan gjøre det vanskelig å prioritere mer satsing på lokale varmeanlegg.
Trenger Enova-støtte
– Vår satsing er et svar på samfunnets behov for å fase ut fossilt brensel og samtidig avlaste strømnettet, og vi sørger for at boligsameier slipper å måtte drifte og vedlikeholde et avansert maskineri i kjelleren sin, sier Skaret.
Han legger til at dette er noe myndighetene oppfordrer til gjennom blant annet støtte fra Enova.
– Enova har støttet varmepumper og fjernvarme i 15 år. Når man vet at det må Enova-støtte til, må man skjønne at vi ikke sitter og melker markedet, sier Skaret.
Skaret synes derfor det er rart at myndighetene ikke ser at denne tilnærmingen til strømkompensasjonen kan ødelegge for en liten, men viktig nisje, som jobber med å effektivisere norsk energiforbruk.
– Det tilføres en politisk uforutsigbarhet som vil avskrekke investorer og banker. Vi vil definitivt legge til side prosjekter som følge av dette, og det betyr at flere bygg blir varmet av direkte strøm eller at boligsameier må operere mindre varmepumpeanlegg i kjelleren selv der de kunne fått varme fra en nærvarmeleverandør som oss, sier Skaret.
Han påpeker at dette vil reversere arbeidet som gjøres for utnytte lokale varmeanlegg, og at det samtidig øker strømforbruket.
En bransjeutfordring
Enaktiva er et kommersielt selskap med en egeninteresse i å få på plass en bedre ordning for strømkompensasjonen i fjernvaremarkedet, men Skaret påpeker at resten av bransjen også møter den samme utfordringen.
– Vi er representative for en stor underskog av varmeleverandører i skyggen av de store aktørene som ofte er basert på avfallsvarme, og som er avhengige av større eller mindre andeler strøm som råvare, sier Skaret.
Han synes det er pussig at staten kompenserer for strømmen, der kraftprodusentene tjener svært godt, men ikke på fjernvarme der det er større variasjoner i inntektene.
– Mye av fjernvarmen er basert på billige råvarer, men den store underskogen av liten fjernvarme får det ikke så enkelt, sier Skaret.
