Først en advarsel, denne saken er lang. Men skal du ha oversikt over det som rører seg av teknologi-satsing, er det bare å fylle kaffekoppen og begynne å lese. Det handler om den voldsomme satsingen det lille kraftselskap Ren Røros gjør på ny teknologiutvikling.

De skal balansere nettet på en ny måte, med smarthus-teknologi, batterier og nye former for solceller som sentrale elementer. I tillegg har de et hemmelig vindkraft-prosjekt på gang. Alt sammen samtidig i et selskap med bare 6000 nettkunder.

La oss starte med en pressemelding som ble sendt ut:

– Røros blir testarena for ny energi- og klimateknologi, var tittelen.

Utover det var pressemeldingen blottet for innhold. Fire aktører skrøt av hverandre, og hvor bra prosjektet skal bli, men glemte å fortelle hva prosjektet egentlig går ut på.

– Målet er å oppnå en mer effektiv bruk av energi og fleksibilitet for forbrukeren, var den mest konkrete opplysningen.

Det viktige i meldingen var at det ikke er Ren Røros alene som satser. Med seg på laget har de fått aktører som er mye større enn seg selv, nemlig Powel, Equinor og Trønderenergi. Det er satt av 30 millioner kroner, derav 11 millioner fra Enova.

– De andre ser på oss som en sandkasse hvor ting kan testes ut. Vi er en perfekt test-arena for ny teknologi, sier Arnt Sollie til Europower Energi.

Han er administrerende direktør i Ren Røros. Og kanskje like viktig, tidligere var han konserndirektør i Powel. Det har garantert vært avgjørende for å få til samarbeidet. I et større intervju for et år siden fortalte Sollie til dette magasinet at han hadde større planer for Ren Røros enn bare å drive det som et vanlig everk.

– Hvis vi seriøst lykkes med noen av de innovasjonsprosjektene vi jobber med, kan vi ta vi et stort skritt fremover for kloden, sa han da.

Muligens var det denne satsingen Sollie tenkte på, her forteller han om hva prosjektet egentlig går ut på.

Kundene skal balansere nettet

Fire selskaper, her representert med fem personer, samarbeider om prosjektet på Røros. Fra venstre: Arnt Sollie (Ren Røros), Klaus Livik (Powel), Stein Danielsen (Powel), Hanne Wigum (Equinor) og Gøril Forbord (Trønderenergi). Foto: Torhild Hegstad

Vi hopper over den lange innledningen om utfordringene i strømnettet. Med stadig mer elektrifisering er det ikke kapasitet nok i nettet. Alle kan ikke lade elbilen og bruke induksjonstoppen sin samtidig.

Dette er velkjent problematikk som alle i bransjen kjenner til. Vi går i stedet rett på løsninger de har tenkt å teste ut på Røros.

– Hvis du som kunde ønsker en elbil-lader hjemme eller på hytta, er det i dag ikke sikkert at du kan få det, fordi det ikke er nok kapasitet i nettet. Selv om det er greit for din hovedsikring, er det fem andre i nabolaget som vil ha det samme, og nettstasjonen blir for liten. Summen av makslasten blir for stor. Dette prosjektet skal tilby lastbalansering i huset ditt slik at du kan få en elbil-lader likevel, sier Sollie.

– Hvordan da?

– I stedet for å oppgradere nettstasjonen og grave nye kabler, vil vi kjøre lastbalansering på nettstasjonsnivå. I dag er det kraftprodusentene som må tilpasse seg forbruket for å sørge for at det er alltid er 50 Hz i nettet. Vi vil snu på dette, og se om forbrukeren kan være en del av lastbalanseringen, sier han.

– Hvordan skal dette gjøres teknisk?

– Det skal implementeres en IT-plattform. Den er det Powel som står for. Den skal ta alle prissignal forbrukeren kan bli utsatt for, og dessuten ha kontroll med forbruket i nettområdet. Så blir det sendt signaler fra nettstasjonen til hvert enkelt hus om at noe av strømforbruket må flyttes. Det skal skje helt automatisk uten at forbrukeren trenger å tenke på det. Et slikt system kan bidra til at vi slipper å oppgradere nettet, sier Sollie.

Dette skjer ikke av seg selv. Hvilke tekniske innretninger må kunden installere for at det skal fungere?

– For at huset ditt skal være en del av løsningen, må huset ha smarthus-løsninger. Forbruket må prioriteres. Uansett hva som skjer, skal lyset kunne skrus på, men varmekabler og varmtvannstank kan ofres en periode. Systemet trenger tilgang til å styre forbruket gjennom remote-signaler, sier han.

– At varmekabler skal skrus av automatisk, har vi hørt om i årevis, men i praksis er det ingen som har installert slik teknologi. Helt konkret, hvordan vil dere gjøre det?

– Vi har en smarthus-leverandør som leverer en gateway. Den skal stå i sikringsskapet, og den må systemet ha tilgang til. I tillegg kan det for eksempel være smarte termostater. Forbruket i huset blir trimmet og prioritert i gatewayen, og Powel sitt IT-system ser bare gatewayen. Hvis IT-systemet sier at du må redusere forbruket ditt med 2 kW - fordi det er effektutfordring i nettet - vil gatewayen gjøre en optimalisering av forbruket i huset, sier han.

– Hvem skal betale for å installere dette i hvert enkelt hus?

– I pilotperioden tilbyr vi en sponset installasjon, vi deler på regningen, sier Sollie.

– Hvor mye vil det koste å få til en slik automatisering?

– Det vil variere. Hvis man allerede har smarthus-teknologi, kan det dreie seg om 5.000 til 10.000 kroner. Hvis man ikke har noe smarthus-teknologi fra før, kan det dreie seg om rundt 20.000 kroner. Prisene vil variere fordi det er et poeng for oss å lage et teknologinøytralt system, sier han.

– 20.000 kroner høres urealistisk lite ut. En elektriker koster jo tusenlapper bare for oppmøtet.

– Joda, installasjonskostnaden kommer i tillegg. Prisene jeg snakket om er bare for utstyret, sier Sollie.

Europower Energi har på lederplass vært kritisk til diverse smarthus-teknologi fordi det ikke er lønnsomt for strømkundene. Å installere teknologien koster mye mer enn det kunden kan spare.

Får signal om å kutte forbruket

Røros blir test-arena for en felles teknologiutvikling med Ren Røros, Powel, Equinor og Trønderenergi som samarbeidspartnere. Foto: Haakon Barstad

På Røros skal 200 enheter være med i testingen.

– Vi prøver å fordele det på både hus, hytter og næringsbygg. Noen er spredt utover, mens andre ligger i områder der vi har nett-utfordringer, sier Sollie.

– Det finnes mange løsninger for smart elbil-lading og smarthus-teknologi. Hva er egentlig nytt i dette prosjektet?

– I stor grad setter vi sammen eksisterende teknologi på en ny måte. Det nye vil være kommunikasjonen mellom nettstasjonen og gatewayene til sluttkundene. Vi skal kunne sende et styringssignal slik at gatewayene tilpasser forbruket, sier han.

Mye av poenget i prosjektet er å se forbruket i flere hus i sammenheng.

– Hvis ingen av naboene dine er hjemme, kan du jo bare peise på med strøm. NVE har jo lagt frem forslag om effekttariffer, men de straffer deg for høyt forbruk selv om du er alene i nabolaget og det ikke er noe belastning i nettet, sier Sollie.

I en annen situasjon, i et hyttefelt en utfartshelg, kan situasjonen være motsatt.

– Da kan det være begrenset kapasitet i nettet. Da skal dette systemet fordele strømmen på en smart måte. Alle skal ha lys, men trege laster som varme og elbil-lading blir fordelt utover. Hvis systemet i tillegg vet at du kommer, kan det varme opp hytta på forhånd og lagre varmen termisk i bygget. Hele poenget er at vi skal unngå kostnader med å bygge ut mer nett, sier han.

Batterier i nettet

Optimalisering av forbruket i hvert enkelt hus er bare en del av prosjektet på Røros.

– Det andre elementet er å se på batterier i nettet. Her også vil vi tenke annerledes enn tidligere. Flere nettselskaper har testet ut batterier, men så fungerer ikke forretningsmodellen og inntjeningen blir for dårlig. Vi tenker motsatt, det bør være kraftprodusenten som har batteriet. Tanken er at vi fullader batteriet når det er fare for utfall, og så tilbyr batteriet kapasitet til nettselskapet ved behov, sier Sollie.

– Altså store nok batterier til å forsyne hele områder med strøm ved utfall?

– Ja, som et av flere tiltak. Hvis en forsyningslinje faller ut, kan batteriet hjelpe til å opprettholde forsyningen i en viss periode, sier han.

– En viss periode?

– Dette er særlig viktig for industrien. Det verste de kan oppleve er at strømmen forsvinner brått og uventet. Hvis et batteri kan sikre strøm i et område i 20 minutter, vil det være nok til at industribedrifter kan gjøre en kontrollert nedstenging. Rørosmeieriet må kaste hele produksjonslinjen hvis strømmen plutselig går, men klarer vi å opprettholde strømmen 10-20 minutter kan de spare store kostnader med en kontrollert nedstenging, sier han.

– Hvor store batterier er det snakk om? Vi snakker vel om container-størrelse?

– De vil være store, men hvor store er jo nettopp det vi skal finne ut i dette prosjektet. I første omgang tenker vi oss 0,5 MW effektkapasitet, så blir det er spørsmål om hvor mye MWh-kapasiteten må være. Vi kommer både til å se på batteri bak måleren, altså innad i bedriften. Det kan jo også brukes til å glatte ut forbruket. Så vil vi se på batteri i nettet, altså foran måleren. For å unngå at batteriet skal bli overdimensjonert, må det kuttes forbruk samtidig. Det vil være et samspill, og det er jo det dette prosjektet handler om, sier han.

– Dagens solceller toskete

Det tredje elementet er solenergi

– Problemet med dagens teknologi med solceller på taket er at den først og fremst treffer entusiastene. Å først bygge tette tak og fasader, og deretter legge solceller utenpå er egentlig ganske toskete. Det er unødvendig materialbruk, og et elendig business-case, sier Sollie.

De fire partnerne vil derfor prøve å få på plass ny og mer effektiv solcelle-teknologi.

– I denne delen av prosjektet er det særlig Equinor som satser. Det vil være helt vesentlig at teknologien blir bygningsintegrert. Det er jo ganske meningsløst slik som det er i dag at man først bygger et tett tak, og så legger man solceller oppå, sier Sollie.

Hele prosjektet har en tre års tidshorisont

– Vi vil gjøre mye allerede i 2020. Vi kommer til å kjøre hardt i begynnelsen for å få på plass infrastrukturen vi trenger, og så bruke tiden til å høste erfaring med ting i operativ drift, sier Sollie.

Hemmelig vindkraft

På toppen av disse prosjektene i samarbeid med andre, holder Ren Røros også på med utvikling på et helt annet område: Vindkraft. Men her holder Sollie kortene tett til brystet.

– Vi holder på med en kjempespennende ny vindteknologi som ikke er møllebasert. Dagens vindkraft er ofte omstridt på grunn av arealbruk, visuell forurensing og naturinngrep. Vår teknologi skal løse dette. Vi skal ikke bygge store enheter, men ha små spredte enheter, røper han.

– Så det er en ny produksjonsenhet dere utvikler?

– Ja, men vi holder på med å søke internasjonale patenter så jeg kan ikke si mer nå. Vi snakker om en ganske banebrytende teknologi, og målet er å skape nye norske arbeidsplasser, sier han.

Hvis vi skal oppsummere jobber altså Ren Røros med nye smarthus-løsninger, balansering av nettet, batterier i nettet, ny solcelle-teknologi og banebrytende ny vindkraft-teknologi. Alt sammen på en gang i et lite selskap.

– Du spenner buen høyt, Sollie.

– Dette klarer vi, vi samarbeider jo med andre. Det er nettopp derfor vi har fått med oss disse partnerne. Powel jobber med IT-plattformen, Trønderenergi jobber med forretningsmodeller og Equinor er teknologi-leverandør, og i tillegg har vi også andre partnere, sier Røros-sjefen.

Likevel, det er mye å passe på for et lite kraftselskap med 6000 nettkunder.

– Poenget er at man skal finne gode løsninger, må man se ting i sammenheng. Lille Ren Røros får jo ikke til slike ting alene, men vi er en perfekt test-arena for å utvikle ny teknologi. Både Powel og Equinor er internasjonale aktører som ser store markeder, og for Ren Røros er det veldig nyttig å være med på alt dette, sier han.