DNV har lagt frem sin årlige rapport Energy Transition Outlook, og i 2021-utgaven slår de fast at verden er må vei mot en global oppvarming på 2,3 grader ved utgangen av dette århundret.
Globale energirelaterte utslipp vil bare falle med 9 prosent innen 2030, og karbonbudsjettet for 1,5 graders oppvarming blir dermed brukt opp allerede da. Det er først etter 2030 at de energirelaterte CO2-utslippene begynner å gå kraftig ned, ifølge rapporten.
Det skjer imidlertid veldig mye i både energimarkedet generelt, og kraftmarkedet spesielt, i perioden fra nå og frem til 2050.
Elektrisiteten forventes å doble sin andel av den totale energietterspørselen fra 19 til 38 prosent innen 2050, og det er solenergi og vindkraft som sørger for det.
Vindkraften går 13-gangeren totalt, og 8-gangeren på land
DNV anslår at vindkraftproduksjonen vil øke fra 1.420 TWh i 2019 til 19.000 TWh i 2050. Det vil si en økning på over 13-gangeren. På land anslår de at vindkraftproduksjonen vil gå 8-gangeren.
De forventer stadig mer havvind, men selv i 2050 tror de at havvind kun vil utgjøre 40 prosent av den totale vindkraften. Da forventer det at det bare er Europa og OECD-landene i Asia som har mer havvind enn landvind.
I årlig nyinstallert kapasitet tror DNV på en vekst fra 60 GW i året fra 2019 til 340 GW ny vindkraft hver år rundt 2050.
- 2020: 709 GW
- 2022: 1 TW
- 2029: 2 TW
- 2043: 4 TW
- 2050: 5,9 TW
Av de 5,9 TW som DNV forventer i 2050, anslår de at 1,7 TW vil være havvind. Av det igjen anslår de at flytende havvind vil stå for 264 GW. Det betyr at flytende havvind kun forventes å stå for 15,6 prosent av havvinden, og 0,05 prosent av den totale vindkraftkapasiteten når vi er i midten av århundret.
20 ganger mer installert solenergi
Det er ingen tvil om at det er sol og vind som er de raskt fremadstormende stjernene i energimarkedet.
DNV anslår at solenergi vil gå fra en markedsandel på 3,2 prosent av den nettilknyttede strømproduksjonen i 2019 til over en tredjedel med 36 prosent i 2050. De anslår at installert kapasitet vil gå 20-gangeren over de neste 30 årene, og at den vil være på 11,5 TW i 2050.
Kostnadene forventes å fortsette å falle, men DNV påpeker at solenergien kan bli et offer for sin egen suksess. De viser til at solenergien typisk får dårligere betalt for produksjonen på dagtid etter hvert som markedsandelen øker. De mener imidlertid ikke at dette er en showstopper, og viser til at solenergi i større grad vil komme i kombinasjon med lagring.
Innen 2030 vil en tredjedel av solenergiproduksjonen bygges ut med tilhørende lagringskapasitet. Solenergi kombinert med lagring vil produsere 12 prosent av all nettilknyttet strøm.
I dag er totalkostnaden for solenergi og lagring målt ved LCOE (Levelized Cost of Energy) omtrent dobbelt så høy som for solenergi alene. DNV tror det vil reduseres til 65 prosent allerede innen 2030.
Endrer spillereglene for strømprisen
DNV mener at den raske og omfattende veksten til sol, vind og lagring vil føre til en endring i hvordan strømprisen i praksis settes.
Historisk sett har strømprisen blitt satt av den variable kostnaden til den dyreste energikilden, og så har alle energikildene fått like mye betalt. Det vil si prisen for kull eller gass pluss kostnaden for klimakvoter.
Konsekvensen av det, er blant annet at strømmarkedet i Norge og Norden blir påvirket veldig av at både gassen og kullet nå er veldig dyre, selv om vi her hjemme får vår strøm fra vannkraft og vindkraft, samt noe varmekraft.
Med fremveksten av solenergi, vindkraft, lagring og andre energiteknologier tror DNV at dette vil endre seg. De mener at maksimumsprisene etter hvert vil bli satt når sol og vind produserer minst, i motsetning til i dag der maksprisen typisk settes når strømforbruket er på sitt høyeste.
DNV skriver ikke noe om når de forventer at en slik endring vil skje, men at det vil skje i perioden frem mot 2050. I den perioden forventer de for øvrig også at det totale strømforbruket vil dobles.
Tror grønn hydrogen vil dominere
Som en følge av den raske fremveksten av sol og vind i kraftproduksjonen, tror DNV at grønn hydrogen etter hvert vil dominere hydrogenmarkedet.
Blå hydrogen (produsert fra gass med CCS) vil miste sitt kostnadsfortrinn, og stå for kun 19 prosent av hydrogenleveransene til energiforbruk i 2050. Da vil grønn hydrogen fra elektrolyse på nettet stå for 18 prosent av hydrogenleveransene, mens offgrid grønn hydrogen vil stå for 43 prosent.
Dette henger delvis sammen med at DNV tror at utviklingen av karbonfangst og -lagring (CCS) vil gå for sakte. De anslår at kun 3,6 prosent av utslippene fra fossil energi vil bli håndtert av CCS innen 2050.
For øvrig tror ikke DNV at hydrogen og e-fuel vil ta store markedsandeler innen transportsektoren. De anslår at de til sammen kun vil dekke omlag fem prosent av energietterspørselen i 2050.
Fossil energi klamrer seg fast til halvparten
Selv om DNV tror at elektrisiteten vil vokse kraftig og doble sin andel av det totale energiforbruket, vil fossil energi fortsatt stå for halvparten av energien selv i 2050. Det er en kraftig nedgang fra dagens andel på 80 prosent, men det gjenstår fortsatt mye.
Gass opprettholder sin posisjon mens oljeetterspørselen halveres og kull faller til en tredjedel, ifølge DNVs analyse.
De tror den globale energietterspørselen fortsetter å øke med omtrent 8 prosent i året frem til 2035, for så å holde seg mer eller mindre stabilt etter det. Det tror de på tross av en forventet befolkningsøkning på 22 prosent og en økonomisk vekst på 111 prosent over de neste 30 årene.
