Lading av elbiler er et svært aktuelt tema for eiere, borettslag, leverandører og nettselskaper. For selv om elbilene i seg selv ikke har et enormt strømforbruk, har det mye å si for strømnettet når elbilene lades og hvordan det håndteres.

Sintef-forsker Karen Byskov Lindberg holdt i dag et foredrag om hvorfor det er lettere sagt enn gjort å sette opp en smart løsning for elbillading i borettslag. På Solenergiklyngens webinar om områdeutvikling og sluttbrukerfleksibilitet fortalte hun om utfordringene hun og kollegaene har møtt på i det EU-finansierte forskningsprosjektet GreenCharge sitt pilotprosjekt på Røverkollen borettslag i Oslo.

Reaktiv eller planlang styring av ladingen

– Smart lading, smarte kontroller, smart styring. Alt er smart, sier Lindberg.

Hun forklarte at det er to tilnærminger til smart lading: reaktiv og planlagt styring.

Med reaktiv styring lades elbilene med utgangspunkt i signaler fra strømnettet. Det inkluderer blant annet å fordele lasten hvis det er flere elbiler som lades samtidig, og de til sammen overgår kapasiteten.

Med planlagt styring av elbilladingen fordeles ladingen også med utgangspunkt i når elbilen må være ferdig ladet, strømprisen og hvorvidt solpanelene også bidrar med strøm. Det gir et bedre resultat, men det er ikke så enkelt i praksis som det kanskje kan høres ut i teorien.

Krevende i praksis

For denne planleggingen må ta høyde for mange ting som henger sammen, og det inkluderer usikre variabler både på produksjons- og forbrukssiden. I pilotprosjektet på Røverkollen må denne automatiske planleggingen ta høyde for hvor mye strøm solpanelene forventes å produsere, samt når. På forbrukssiden må de også vite hvor mange elbiler som skal lades.

– En viktig brikke er informasjon om hvor lenge bilen skal stå plugget i, og hva som er ladebehovet, sier Lindberg.

Det gir for eksempel stort utslag hvis en bil ikke skal ut og kjøre før på morgenen dagen etter. Da kan den lades opp på natten, når strømmen er billigst og de andre elbilene er ferdig ladet. På generelt nivå kan et slikt ladebehov predikeres ved for eksempel å bruke maskinlæring til å se på historiske data, men det vil ikke treffe riktig for alle.

Lindberg trekker frem et eksempel der en person kommer hjem på ettermiddagen, for så å kjøre til overnatting hos kjæresten på kveldstid. Da må den lades på ettermiddagen. For å håndtere dette har de i pilotprosjektet utviklet en app som beboerne kan registrere sitt behov i. Der må de oppgi hvor mye lading de trenger, og når elbilen må være ferdig ladet.

– Den største utfordringen er å få brukerne til å legge disse verdiene inn i appen, sier Lindberg.

Komplisert samspill

Utfordringene stopper imidlertid ikke der. For selv om løsningene finnes, så er det ofte krevende å få samspillet til å fungere som det skal. Det er mange ting som det må tas hensyn til i en garasje:

  • Solpanel
  • Batteri
  • Varmekabler
  • Lys og tilgangskontroll
  • Elbilene

Alle disse elementene skal spille sammen, og da må man ha data fra hver enkelt komponent. Den samles inn hvert 15. minutt, men det har vært flere utfordringer knyttet til sensorene.

– Varmekablene har en belastning på over 80 ampere. Vi brukte flere måneder på å finne en leverandør av sensoren, sier Lindberg.

For uten data om varmekablene får man ikke utnyttet ladekapasiteten fullt ut, og det er naturlig nok stor forskjell på hvor mye strøm varmekablene bruker på vintertid og sommertid.

– Batterisystemet har også vært vanskelig å kommunisere med, sier Lindberg.

For å kunne utnytte batterisystemet, må det ta i mot og sende informasjon i et format som kan leses og skrives av de andre løsningene. Her er utfordringen at det er er mange leverandører, og at integrasjonen mellom produktene så langt er langt fra sømløs. Det fører fort til at det må tas ekstra omveier for å komme helt i mål, noe som er både fordyrende og tidkrevende.

– Vi har masse praktiske utfordringer med lagring, overføring av data og eierskap. Det er mange skjær i sjøen. Smart lading er ikke alltid smart, sier Lindberg.

Oppe og går

Nå er imidlertid ladeanlegget oppe og går. Det ble kraftig forsinket fra den opprinnelige fremdriftsplanen, men for to uker siden ble det tatt i bruk for første gang.

Ladeanlegget i Røverkollen borettslag er et av tre piloter i GreenCharge-prosjektet. De to andre kjøres i Barcelona i Spania og i Bremen i Tyskland.