DNV: Slik kan kunstig intelligens forbedre nettet
Kunstig intelligens vil få en voldsom betydning for kraftsystemet fremover, konkluderer DNV i sin nyeste rapport.
Tirsdag morgen publiserte DNV en spesialrapport om kraftsystemet i Norge og verden. Blant emnene som blir analysert, er digitalisering og kunstig intelligens (KI).
Som flere andre understreker DNV at samfunnet nok overvurderer betydningen av kunstig intelligens på kort sikt, men at vi også undervurderer hvor viktig det vil bli på lang sikt – kalt Amaras lov.
– Det er vanskelig å skille klart mellom digitalisering og KI. Mange steder i nettet har behov for den hjelpen som digitalisering og KI gir.
De tre viktigste faktorene
Når Alvik blir spurt om hva som er det aller viktigste kunstig intelligens kan bidra med for å forbedre kraftsystemet, trekker han frem tre faktorer som han ikke vil velge mellom:
- Bedre forutsigbarhet av produksjon og etterspørsel.
- Bedre utnyttelse av nettet vi har i dag.
- Bedre og smartere styring av kraft, bygninger og systemer som gjør at strømbehovet kan gå ned.
– Disse tre tingene er ikke avhengige av hverandre, men det er tre områder hvor kunstig intelligens kan hjelpe oss i det fremtidige strømsystemet, sier Alvik.
Selv om KI og maskinlæring ikke er nytt, er det først med mye bedre datakraft at det virkelig kan få effekt også i kraftbransjen.
Et velkjent eksempel er bruken av sensorer som mye mer nøyaktig kan måle temperaturen i kraftlinjene. Datasystemene kan da trygt sende mer strøm gjennom den samme kabelen, fordi man faktisk vet hvor mye kapasitet det reelt er på den fysiske strekningen.
Mange nettselskaper opererer nær sine fysiske grenser, og trenger derfor hjelp av digitalisering og KI for å analysere tilstanden i nettet og trusler raskere. Prediktivt vedlikehold er det også flere nettselskaper i Norge som har tatt i bruk.
DNV-rapporten trekker blant annet frem en studie som peker på at bruken av kunstig intelligens på etterspørselssiden kan spare store beløp, fordi behovet for strøm blir redusert.
I tillegg vil kunstig intelligens spille en rolle også for å forutsi endringer i strømforbruket, forbedre budprosessene i markedene og automatisere en del handel i kraftmarkedet. Men det er lenge til KI overtar styringen av et helt strømnett, ifølge rapporten.
DNV forventer også at KI blir brukt på andre måter i industrien, enn i kraftbransjen – men dette vil også ha betydning for sektoren. Særlig skiller konsulentselskapet på to typer kunstig intelligens:
- Generativ KI, som er modeller som brukes til å skape nye data. Dette er for eksempel språkmodeller som Chat GPT, som mange har brukt det siste året. Denne type KI er foreløpig brukt i systemer i kraftbransjen med lavt sikkerhetsnivå.
- Diskriminerende KI, som er modeller som jobber basert på eksisterende data. Disse modellene identifiserer eksisterende mønstre og tar beslutninger basert på disse. Et eksempel er prediktivt vedlikehold i nettet. Det er denne type kunstig intelligens som i all hovedsak er i bruk i kraftbransjen i dag.
Bruk av KI til å optimalisere nye vindparker, lagringsløsninger eller ta de mest effektive materialvalgene er noen av områdene der kunstig intelligens kan få stor betydning fremover.
Cybersikkerhet en utfordring
Alt er imidlertid ikke i skjønneste orden. Blant faktorene som står i veien for utbyggingen av KI i kraftsystemet, er motstand mot endring, kostnader, datakvalitet, manglende kompetanse og ikke minst: cybersikkerhet.
Når kraftnettet skal driftes ved hjelp av KI, må bransjen derfor både ta hensyn til tradisjonell risiko og til den spesielle risikoen som kunstig intelligens innebærer.
DNV peker på at KI-systemer oppfører seg ganske annerledes som tradisjonelle IT-løsninger.
Avviser at KI blir et strømsluk
– Dette er noe vi jobber med nå. Vi kommer tilbake til dette i hovedrapporten vår som kommer i oktober. Vi har ikke tro på at dette kommer til å revolusjonere strømbehovet i verden. Vi snakker om en størrelsesorden på noen få prosent ekstra i strømbehov. Det tallet jobber vi fortsatt med, men det er snakk om en moderat vekst i strømbehov. Datsenter kommer til å vokse, men det kommer ikke til å dominere strømbehovet, sier Alvik til Europower.
(Vilkår)