Anslagsvis 100.000 kunder har i disse dager hatt en utrolig mulighet: De kan angre på strømavtalen de har, og få alle pengene tilbake.

Flere av selskapene som selger strøm har ikke forstått reglene for angrerett. De har risikert å tape til sammen mange hundre millioner kroner – penger som forbrukerne har rett på å få utbetalt hvis de angrer på avtalen.

For åtte måneder siden advarte Forbrukertilsynet om at selskapene måtte passe på nettopp dette. Hva skjedde? Så lite at tilsynet purret på saken i slutten av november. Tilsynet ba til og med selskapene bekrefte at brevet ble lest, så viktig var det å få orientert bransjen.

Bransjen nekter å betale

Først nå i desember har flere selskaper sendt ut ny melding om angrefristen. Dermed prøver de å redde seg unna den økonomiske risikoen de selv har gått inn i med åpne øyne.

Tibber var raske blant de som har rotet, og hos dem har angrefristen gått ut. I Fjordkraft går angrefristen ut i dag, lille julaften. Det børsnoterte selskapet har fortsatt risiko.

Bransjen vil selvsagt ikke gi fra seg penger frivillig. Derfor nekter alle de åtte store selskapene som Europower har vært i kontakt med, å tilbakebetale.

Etter at vi publiserte den første saken om dette onsdag morgen, har bransjens respons vært at våre kilder er omstridte og jussen komplisert.

De som synes dette virker komplisert, kan bruke tre minutter på disse tre kildene:

Her står det krystallklart, alle tre steder: Forbrukerens betalingsplikt faller bort i noen tilfeller.

Her er poenget: Strømselskaper brøt lovverket da kunden ikke ble korrekt opplyst om angreretten. Det bruddet fører til at §26 i lov om angrerett gjelder – og at forbruker ikke skal betale.

Konsekvensen er like logisk som den er enkel: Har du ikke opplyst riktig om angreretten, kan du heller ikke ta penger fra kunden.

Er dette en rimelig straff for ikke å ha lagt ved et angrerettskjema, men heller lenket til et dokument? Man kan selvsagt mene at det er grovt urimelig. Men det er en annen diskusjon enn hva som faktisk er loven.

Det hjelper ikke å mene at tyveri ikke burde rammes av straffeloven, når du står tiltalt i retten.

Jeg har fått innspill fra bransjen som mener at bildet ikke er så klart. Disse innspillene har dessverre ikke vist til noen rettskilder. Da er det vanskelig å vurdere synspunktene.

Regelbrudd må ha konsekvenser

Regelen finnes for å kontrollere markedet. Alle marked har regler. Vi kan ikke basere oss på at selskapene oppfører seg pent. Deres jobb er å tjene mest mulig penger – innenfor reglene. Brytes reglene, må det finnes konsekvenser.

At selskapene må tilbakebetale til kunden er en enkel og effektiv konsekvens.

Selskapenes toppsjefer burde sikre at angreretten er barnelærdom fra topp til bunn i selskapet. Det er veldig kostbart å bomme. Slik må det også være.

Alternativet ville vært at for eksempel Forbrukertilsynet skulle ilagt straff. Det hadde vært en langt mer byråkratisk ordning, og parten som er rammet av feilen ville ikke fått kompensasjon. Tilsynet jobber dessuten sakte.

Altså er det veldig logisk at straffen selskapene får, blir til en gevinst for kunden.

Kan være riktig å stå i avtalen

Bør strømkundene som har mottatt et varsel om angrefrist benytte den? Eller er det uetisk? Særlig for de som har sittet i avtalen i nesten et år kan stå overfor en veldig fristende mulighet. De kan kreve mange penger utbetalt over nyttår ved å angre, og dermed beskyldes for å utnytte systemet.

Avtalen kan være redelig i innhold, selv om leverandøren ikke tok angreretten på alvor. Og har forbrukeren selv egentlig satt seg inn i reglene? Det er som regel ikke særlig sannsynlig.

Likevel: Det er ikke riktig at ikke forbruker har rett på pengene tilbake – i de tilfellene strømselskapet ikke opplyste korrekt om angreretten.

Selskapenes taktikk nå er å skremme egne kunder med kjemperegning fra forrige leverandør. Det er helt usaklig av bransjen.

Europower har kontaktet over 20 ulike kilder i bransjen i forbindelse med denne saken. Ingen har presentert noe dokumentasjon på at det å bruke angreretten som forbruker, skal utløse et deretter ukjent krav mot forbruker. Dette faller på sin egen urimelighet.

Hva tror du blir konsekvensen når forbrukerne oppdager at de har blitt villedet? Øker eller faller lojaliteten og tilliten?

Ledelsen har fulgt for dårlig med

Ledelsen i selskapene som nå har havnet i denne situasjonen må ta ansvaret. Angreretten er fundamental i salg mot forbruker utenfor butikk. Så å si alt strømsalg til private er omfattet av angrerett. Bommer selskapet, er den økonomiske risikoen i verste fall kjempestor.

Vårt enkle regnestykke i den første artikkelen tilsier at risikoen var på opp mot 10.000 kroner per kunde – til sammen opp mot 1 milliard kroner. For noen kan risikoen være enda høyere. Regnestykkene er naturligvis usikre.

En ting som er sikkert, er at norsk lov faktisk gjelder for strømsalgbransjen. Selv om bransjen selv synes det er en uting.