Av Rein Husebø og Rune Skjevdal, utbyggere av 100 kraftverk
Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes regning.
Hensikten er å beskatte høy inntekt fra dagens ekstreme kraftpriser. I stedet velger regjeringen å beskatte på høy pris alene. Men høy pris betyr ikke høy inntekt. Høy pris betyr bare høy pris. Det er inntekten (pris ganger volum) som bør beskattes.
I kraftmarkedet svinger pris og volum i motfase: tørrår gir høy pris og våtår gir lav pris. I sum dempes inntektssvingningene. Forslaget fra regjeringen kutter alle toppene av denne selvreguleringen mens vi beholder bunnene. Det betyr i praksis at selv om en årlig snittpris ligger på 70 øre/kWh, vil skattekutting av topper gi en mye lavere virkelig oppnådd pris. For Forte sine 15 kraftverk så langt i år ville en snittpris på 70 øre gitt en virkelig oppnådd pris på 52 øre/kWh med denne skattekuttingen.
Dette er det motsatte av fornybarsatsing som regjeringen ønsker. I våre kalkyler reduseres investeringsgrensen slik skatteforslaget er utformet med 25 prosent fra dagens situasjon. Mengden ny fornybar energi vil med andre ord reduseres betydelig.
En bedre løsning for bransjen vil være beskatning av årlig inntekt som overstiger historisk normalproduksjon x 70 øre/kWh. Dette vil skattlegge høye inntekter etter hensikten, uten å trekke volatile lavprisområder med i dragsuget.
Normalproduksjon er godt kjent og dokumenterbar, og derfor vil en slik ordning fungere. Dette vil imidlertid også trekke ned investeringsgrensen 10 prosent. For å unngå at denne skatten skal redusere investeringer i ny fornybar energi bør innslagspunktet settes vesentlig høyere, slik EU-kommisjonen har foreslått.
