Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Problemstillingen kommer i kjølvannet av at Terje Aasland har varslet at han skal komme med en handlingsplan der de smarte og beste tiltakene foreslått av strømnettutvalget skal tas tak i, konkretiseres og gjennomføres.
Nå var ikke det å straffe effektivitetsmessig de nettselskapene som bruker lang tid på å legge til rette for oppgradering av nett og nettilknytning noe direkte forslag fra utvalget, men det kan selvsagt være en god idé likevel.
I dette ligger det jo en tilsvarende belønning av de som jobber raskere enn gjennomsnittet.
Still tilsvarende krav til myndighetenes fart i saksbehandlingen
Også konsesjonsmyndighetenes saksbehandlingstid må settes under lupen. Sakene har jo ligget tidvis i et evigvarende perspektiv uten saksbehandler.
Nå kommer også pengene til myndighetene for å unngå dette. Da kan man også stille tydelige krav til myndighetenes fart i sitt arbeid. Det bør lønne seg å jobbe effektivt også i byråkratiet.
Reguleringen av nettselskapene fungerer for dårlig i dag
Det er vår oppfatning at reguleringen slik den er skrudd sammen i dag, ikke er tilstrekkelig god, om man ønsker økt overføringskapasitet og større tempo på nettutbyggingen. Det er en dyd å spare penger også som nettselskap, men nå haster det å sikre norske bedrifter en plass i nettet for å sikre fremtidens arbeidsplasser.
Verden har forandret seg siden reguleringen slik vi kjenner den i dag ble innført. Da hadde vi godt med kapasitet i nettet, og reguleringen fungerte som en brems. Håndbrekket må av, for dagens målbilde er endret. Aasland har da også varslet at reguleringen skal settes under lupen, og godt er det.
Nå må det bygges for fremtiden.
I den anledning bør man også sette under den samme lupen nettselskapenes evne til å jobbe raskt. Men å finne en måte å måle denne på, vil være krevende. Det åpenbare er at forhold som ikke er under selskapenes kontroll, må holdes utenfor en slik måling. Det kan være at leverandørene ikke kan levere varene en trenger, eller det kan være utfordringer i forståelse av konsesjonsvilkår blant annet.
Hvordan slike kriterier skal utarbeides, har vi forstått RME skal se nærmere på. Det er nok klokt.
Likevel, det å vurdere hvem som jobber raskest er formodentlig enklere enn å vurdere effektiviteten mellom landets nettselskaper, der selskaper med hundretusener av kunder skal vurderes opp mot nettselskaper med noen tusen kunder i områder med annen topografi og et annet klima.
Det eneste som er sikkert er at det klarer man ikke uten en rekke feil og mangler i vurderingen, med tilsvarende feil i nettselskapenes effektivitetsscore.
Vi ser frem til statsrådens bebudede handlingsplan, der en hel rekke tiltak ifølge statsråden vil belyses, så som det å sette en pris på å holde av kapasiteten i nettet og kriterier for å tildele kapasitet utover «først i køen» og modenhetskriterier.
Vi gleder oss til diskusjonene som kommer med handlingsplanen og da også til å diskutere nettselskapenes evne til å jobbe raskest mulig.
