Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes regning.
Av seksjonssjef Maren Esmark, NVE og senioringeniør Ingrid Helene Magnussen, NVE
Europower har 13.august en kommentar om NVEs tolkning av strømtall og vi utdyper her litt nærmere utviklingen vi ser i strømforbruket.
I sitt innlegg mener Barstad at NVE tuller med tall. Det er en påstand vi er uenige i. NVE har et godt datagrunnlag for våre uttalelser. Både det faktiske og det temperaturkorrigerte strømforbruket går ned i fem av seks måneder i 2023 i forhold til første halvår 2022.
Men vi gir Barstad rett i at vi med fordel kunne inkludert data lengre tilbake i tid enn 2020 slik at utviklingen kom tydeligere frem.
Kraftforbruket i Norge ble betydelig redusert fra 2021 til 2022. Reduksjonen sees særlig i husholdningene og tjenesteytende sektor, som i 2022 var nede i en kraftbruk på 63 TWh. Denne reduksjonen kom etter en tydelig forbrukstopp i 2020 og 2021, en topp som kan ha sammenheng med covid19-nedstengningene. Nå er forbruket i disse sektorene derimot nede på et nivå vi, korrigert for svingninger i utetemperatur, må tilbake til 2011-2012 for å se.
NVE har på sine nettsider en oversikt over kraftbruken fra måned til måned, basert på data fra Elhub siden 2020. NVEs datafremstilling viser både faktisk og temperaturkorrigert strømforbruk, slik at strømforbruket kan sammenlignes til tross for store temperaturvariasjoner mellom år. Tallene viser at kraftbruken i Norge ble betydelig redusert fra 2021 til 2022.
Nedgangen i 2022 skjedde samtidig med at kraftprisene økte betydelig, og det var sterkt fokus i media på høye kraftpriser. Selv om kraftprisene falt kraftig i første halvdel i 2023 var det ikke økning i kraftbruken. Korrigert for at 2022 var et varmt år, så er den samlede kraftbruken første halvår i 2023 for husholdninger og tjenesteytende litt redusert i forhold til første halvår 2022. Det kan virke som om forbrukere reagerer mer på en økning i strømprisen enn på en nedgang i strømprisen.
Strømforbruket påvirkes av flere ting enn kun kraftprisen. En rekke andre faktorer kan ha betydning for forbrukerresponsen, blant annet en større belastninger på husholdningenes samlede kostnader og vedvarende mediefokus på kraftpriser og strømsparing. Det generelle kostnadsbildet har økt og husholdningene opplever stigning i utgifter til bolig, mat og transport. Dette gir et økt samlet økonomisk press, noe som gjerne fører til reduksjon av de kostnadspostene som raskt kan reduseres. Dette kan bidra til at strømforbruket holder seg på et lavere nivå, selv når prisene går ned.
Statistisk sentralbyrå viser også til en betydelig nedgang fra 2021 til 2022. I analyser finner SSB en betydelig strømsparing som startet i oktober 2021 og økte gjennom hele vinteren 2021/2022, selv etter at strømstøtten ble innført og kraftprisen ble redusert. De fant at den største sparingen skjedde i midtre inntektsgrupper.
| Kraftbruk for husholdninger og tjenesteytende sektor* | Tjenesteytende sektor | Husholdninger | Tjenesteytende + husholdninger |
| 2010 | 25,2 | 36,1 | 61,4 |
| 2011 | 25,7 | 37,4 | 63,1 |
| 2012 | 25,9 | 37,4 | 63,3 |
| 2013 | 26,4 | 38,6 | 65 |
| 2014 | 26,2 | 39,6 | 65,8 |
| 2015 | 25,8 | 40,4 | 66,2 |
| 2016 | 26 | 40,7 | 66,6 |
| 2017 | 25,7 | 40,8 | 66,5 |
| 2018 | 26,2 | 41,1 | 67,3 |
| 2019 | 25,8 | 40,7 | 66,6 |
| 2020 | 26 | 43,3 | 69,3 |
| 2021 | 26,3 | 41,9 | 68,1 |
| 2022 | 25,1 | 38 | 63,1 |
* Krafttallene er hentet fra SSB og temperaturkorrigert av NVE.
Elhub har strømdata som er fra 2020 og nyere. Tallene som er eldre enn 2020, hentes fra SSB.
Tjenesteytende = Privat og offentlig tjenesteytende, inkl. forsvar (eks elbiler og datasentre)
Husholdninger = Private husholdninger (eks elbiler)
