Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Anders Hilt, senioradvokat i Advokatfirma DLA Piper Norway

Rett før jul publiserte regjeringen et nytt høringsforslag om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven for bakkemonterte solkraftanlegg.

Hensikten er å styrke kommunenes kontroll over tillatelsen til slike anlegg og lovforslaget følger i det vesentlige innholdet til de nylig ikraftsatte lovendringene for vindkraft på land. Innføring av disse reglene kan få store konsekvenser for saksbehandlingstiden for allerede omsøkte og planlagte omsøkte konsesjoner.

For utviklere av solkraft vil lovforslaget kunne bli en kamp mot klokken for å unngå en tidkrevende planprosess.

Et forventet lovforslag

I forbindelse med regjeringens arbeid med lovendringene for søknadsprosessen for utbygging av vindkraft på land, ble det reist spørsmål ved om de samme endringene også burde innføres for bakkemonterte solkraftanlegg ettersom slike anlegg var av lik arealkrevende karakter. Stortinget fattet også et anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om å legge frem forslag til innlemmelse av bakkemontert solkraftanlegg i plan- og bygningsloven før utløpet av 2023.

Forslaget har likelydende regler som for vindkraftanlegg. Hensikten er å unngå den situasjonen vindkraften opplevde i 2019, med omfattende protester, høy politisk risiko og til slutt stans av behandlingen av nye konsesjonssøknader.

De foreslåtte endringene i energiloven og plan- og bygningsloven går blant annet ut på at kommunen får myndighet til å avgjøre om de ønsker at det etableres solkraftverk i sin kommune. Dette betyr at det vil stilles krav om kommunalt vedtatt områderegulering før energimyndighetene kan gi konsesjon. En områdereguleringsprosess kan både være tid- og ressurskrevende.

På tidspunktet for lovendringen for vindkraft, forelå det omtrent ikke søknader for nye vindkraftprosjekter. Disse var dessuten allerede underlagt krav om positivt samtykke fra respektive kommuner.

For solkraftanlegg er situasjonen helt annerledes.

Det er per i dag nesten 40 konsesjonssaker registrert til behandling hos NVE og det antas at det er flere som vil komme i nær fremtid. Innføringen av de foreslåtte reglene vil dermed få konsekvenser for saksbehandlingen av mange prosjekter. Dette var ikke en problemstilling for vindkraft på land.

Utarbeidelse av en områderegulering tar tid

En områderegulering fastsetter hvordan, og til hvilke formål, arealene innenfor et område kan utnyttes og eventuelle vilkår knyttet til bruken. Områdereguleringen for solkraftanlegg skal etter forslaget kun være på et overordnet nivå, men slike prosesser kan likevel ta lang tid og kreve mye dokumentasjon.

En alminnelig planprosess initiert av private tar i gjennomsnitt nesten to og et halvt år før vedtak fattes. (Se blant annet SSB statistikk over saksbehandlingstid, Plan- og byggesaksbehandling (ssb.no) tabell 1)

I lys av det økende konfliktnivået med bakkemontert solkraft, må det antas at en planprosess for kommunalt samtykke til solkraftutbygging kan utløse betydelig engasjement og innebære en vesentlig mengde innspill og dokumenter som kommunen må behandle.

Når det i tillegg tas hensyn til at solkraftanlegg normalt vil være aktuelt i mindre ressurssterke kommuner, må det antas at forslaget innebærer en økt risiko for planprosesser som også vil gå over gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Utarbeidelse av en områderegulering vil også kreve ressurser fra utbygger

Det er i utgangspunktet kommunens ansvar å utarbeide områdereguleringer. For å skjerme kommunene mot økt ressursbruk, er det i forslaget gitt kommunen rett til å pålegge utbyggere å utarbeide områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg.

Dette betyr at en stor del av arbeidet og dermed kostnadene for utarbeidelsen av områdereguleringen kan legges på utbyggerne. Dette vil være kostnader som vil komme i tillegg til kravene til konsesjonssøknader og som solkraftutviklere ikke har måtte ta hensyn til under gjeldende regelverk hvor det kunne vært tilstrekkelig med dispensasjon.

Manglende overgangsordning kan gi store konsekvenser

Bakgrunnen for lovforslaget tilsier at dette vi bli vedtatt i Stortinget. Dersom det ikke innføres en overgangsordning for innsendte søknader, vil utviklere som får sine saker behandlet etter ikraftsettelsen av forslaget, måtte gjennomføre en reguleringsprosess før konsesjon kan gis. Dette betyr at prosjekter vil behandles forskjellig ut i fra NVEs saksbehandlingstid og en del prosjekter vil kunne komme dårligere ut enn de som behandles før ny lov trer i kraft.

Selv om Regjeringen bør unngå slike tilfeldigheter og innføre en overgangsordning for innsendte søknader, kan ikke utviklere regne med dette.

Utviklere må derfor uansett gjøre seg kjent med problemstillingen og vurdere risikoen dette innebærer for deres prosjekter for å unngå en forsinket fremdrift og økte kostnader for sine prosjekter.

Høringen avsluttes 31. januar 2024.