Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Lars Bockman, rådgiver i Fornybar Norge

I statsbudsjettet for 2024 fremmet regjeringen et forslag om å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, med en skattesats på 35 prosent.

Dette ble begrunnet med at vindkraftverkene vil kunne oppnå en grunnrente – altså ekstraordinært høy avkastning som en følge av at de har tilgang på en naturressurs, i dette tilfellet et område med mye vind – dersom strømprisene stiger fremover.

Landvind er i dag en konkurransedyktig teknologi, men den har ikke ekstraordinært høy avkastning. Grunnrenten til vindkraft på land vil trolig også forbli lav selv med høyere strømpriser.

Årsakene til dette er hovedsakelig at:

  • Omtrent halvparten av vindkraften i Norge i dag selges til lav pris under langsiktige fastprisavtaler.
  • Vindkraftverk som er i nærheten av hverandre produserer i stor grad strøm samtidig, altså når det blåser. Det gjør at det fort kan bli veldig mye vindkraft innenfor ett prisområde, noe som igjen betyr at vindkraften oppnår lavere pris enn andre kraftkilder.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har ved tre anledninger lagt frem analyser av grunnrente i vindkraft. Resultatene bekrefter i stor grad punktene over.

Ifølge SSB var det ikke noen grunnrente i vindkraft mellom 2010 og 2020. I de to påfølgende årene var strømprisene usedvanlig høye, og da var det for første gang grunnrente i vindkraft. I 2021 var grunnrenten omtrent én milliard kr, mens i 2022 var den på ca. 7,5 milliarder kroner totalt.

Selv om det var høy grunnrente i 2022 viser også SSBs beregninger at bare omtrent 10 prosent – rundt 800 millioner kroner – av grunnrenten i 2022 tilfalt vindkraftverkene. Resten tilfalt kundene deres, først og fremst norsk industri, i form av lave strømpriser. I 2021 fikk derimot industrien glede av hele grunnrenten, mens vindkraftverkene fikk ingenting.

Selv om det har vært lav grunnrente i vindkraft frem til nå, kan det være den vil bli høy i fremtiden. SSB har derfor regnet ut grunnrenten basert på forventede fremtidige kraftpriser, med utgangspunkt i Norges Vassdrags- og Energidirektorats (NVE) siste prisprognose.

Ifølge NVE vil strømprisene i Norge trolig være rundt 80 øre/kWh i 2030. Det er betydelig lavere enn i rekordåret 2022, da prisen lå på 1,34 kr/kWh. Prisen vil deretter trolig falle til under 50 øre/kWh i 2040 grunnet en ventet stor utbygging av fornybar energi – særlig vindkraft til havs – utover på 2030-tallet i både Norge og nabolandene våre.

SSB konkluderer med at det vil være høy grunnrente i vindkraft med 2030-priser. SSB ser imidlertid ikke på hvor mye som vil tilfalle vindkraftverkene.

De fleste av fastpriskontraktene til dagens vindkraftverk vil løpe ut i løpet av 2030-tallet, når strømprisene er ventet å falle. Vindkraften vil derfor trolig oppnå en beskjeden grunnrente i hvert fall frem mot 2030.

På grunn av disse fastprisavtalene vil det være norsk industri som først og fremst får glede av grunnrenten, ikke vindkraftverkene. Det er imidlertid vindkraftverkenes andel som vil bli beskattet.

En grunnrenteskatt kan og bør utformes slik at den ikke endrer investeringsbeslutninger. Den relativt lave lønnsomheten i vindkraft tilsier at vindkraften er spesielt følsom for dårlig innrettede skatter.

For å sikre at grunnrenteskatten ikke hindrer utbygging av lønnsomme vindkraftverk, må Stortinget sørge for følgende:

  • Vindkraftverk som allerede er bygget må unntas fra grunnrenteskatt.
  • Negativ grunnrenteskatt må utbetales ved årlig skatteoppgjør etter samme prinsipp som for vannkraft og petroleum.
  • Vindkraftverkene må kunne legge til grunn prisen de faktisk oppnår i fastpriskontrakter, i stedet for spotpris, når grunnrenteskatten de skal betale skal beregnes.
  • Satsen på grunnrenteskatten må reduseres til 25 prosent.

Fornybar Norge er ikke avvisende til innføring av grunnrenteskatt på vindkraft, men det er viktig å sørge for at en slik skatt ikke vil stanse utbyggingen av ny vindkraft. Det må fortsatt være attraktivt å investere i ny vindkraft i Norge. Hvis ikke, vil vi ikke få den vindkraften vi trenger til nye, grønne industrier og til å nå klimamålene våre.