Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Bård Standal, viseadministrerende direktør i Fornybar Norge
I et innlegg i Europower 23. august peker to av administratorene i Facebook-gruppen «Prismatch strøm», Ole Nyborg Markussen og Mathias Nilsson, på noen uheldige eksempler hvor strømkunder har blitt solgt produkter de ikke skulle ha fått. De ber også om at bransjen skal forby enkelte praksiser, som eksempelvis såkalt «winback».
Innleggsforfatterne ber også om at bransjen forbyr mersalg av verdiøkende tjenester som eksempelvis smart billading hvor kundenes forbruk ved lading av elbil flyttes vekk fra tidspunkter hvor høy belastning i nettet gir høyere priser og over til eksempelvis natt hvor nettbelastning og priser er lavere.
Skjerpede krav
I Fornybar Norge jobber vi blant annet med å sikre at strømselskapene oppfyller samfunnets forventninger. De forventningene handler både om at forbrukerne skal få velge sine leverandører i et trygt og forutsigbart strømmarked, og om at disse selskapene skal levere de produktene vi trenger for å få til det grønne skiftet.
Etter at Fornybar Norge ble etablert ved årsskiftet, har vi arbeidet med å videreutvikle og forbedre sertifiseringsordningen «Trygg Strømhandel». Denne ordningen bidrar til å sikre et tryggere strømmarked for forbrukerne gjennom å regulere og stille krav til hvordan strøm og verdiøkende tjenester selges.
Ordningen har i senere tid vært strammet inn, blant annet med forbud mot oppsøkende dørsalg og krav til bedre kundeinformasjon. Både tilliten til informasjonen kundene mottar fra bransjen og tilfredsheten med egen strømleverandør er nå tilbake på samme nivå som før Putins invasjon av Ukraina sendte europeiske kraftpriser til himmels. De aller fleste kundene er fornøyde med egen strømleverandør, den tilfredsheten er i vekst og overgår faktisk tilfredsheten med nettselskapene som ikke driver oppsøkende salg overhodet. Det er flere årsaker til dette, men vi er overbevist om at bransjens systematiske forbedringsarbeid er en av dem.
Det betyr likevel ikke at vi har kommet i mål med arbeidet for å sikre et trygt og forutsigbart strømmarked for forbrukerne. Denne høsten evaluerer vi på nytt ordningen for å se hvordan vi kan gjøre forbrukervernet enda bedre. Inn i disse diskusjonene vil vi også vurdere om tiden er moden for å legge begrensninger på selskapenes mulighet for å kontakte kunder i oppsigelse for såkalt redningssalg eller «winback». Disse vurderingene krever en god prosess i bransjen og vil være ferdige i høst.
Strømselskapenes rolle
Det som derimot ikke vil komme, er et forbud mot at strømselskapene informerer kunder om hvilke verdiøkende tjenester de tilbyr, såkalt mersalg. Slike tjenester kan være både verdiøkende for kundene, kostnadsreduserende for strømnettet og avgjørende for at Norge skal få til det grønne skiftet vi står midt oppe i.
For å nå Norges klimamål er det helt nødvendig å fullføre den elektrifiseringen av samfunnet som allerede er godt i gang. Selv etter at vi byttet ut oljefyr med varmepumper og eksosrør med batterier er det en lang vei igjen å gå. Miljødirektoratet estimerer at vi vil trenge opptil 34 TWh med ny kraft de neste årene bare for å nå klimamålene. I tillegg kommer det vi trenger for å bygge ut ny industri og sikre kraft til en voksende befolkning.
I sum skaper dette behov for en massiv utbygging av ny fornybar energi. Noe av den vil komme i form av oppgraderinger på eksisterende regulerbar vannkraft. Det aller meste vil komme i form av uregulerbar vind- og solkraft. Det skaper nye utfordringer for kraftsystemet. Noen av disse utfordringene skal vi løse gjennom å utvikle fremtidsrettede løsninger for energilagring og kraftutveksling, men det får oss ikke helt i mål.
For å løse utfordringene i det nye kraftsystemet skal vi også flytte fleksibilitet fra produsentsiden over til oss forbrukere. Enkelt sagt betyr det at du og jeg skal lade bilen vår når solen skinner og vinden blåser. Da er også strømmen billigst.
Samtidig skal vi styre forbruket vårt smartere. Vi har alle fått installert smarte målere i hjemmene våre, og allerede i fjor endret myndighetene modellen for nettleie. Nå sparer vi penger på å fordele strømforbruket vårt jevnt utover og unngå perioder hvor alt er på samtidig. Årsaken til det, er at Norge ikke bare har en utfordring med å skaffe nok energi til alt det vi trenger energi til. Nettet har også en utfordring med å tilby nok effekt på de tider hvor altfor mange lader bilen sin samtidig. Effektutfordringen påfører strømnettet – og dermed deg og meg – unødvendige kostnader.
Når de selskapene som selger strøm også tilbyr verdiøkende tjenester som smart lading hvor ladebelastningen i nettet flyttes vekk fra topplasttimene, tilbyr de altså ikke bare tjenester som kan spare penger for sluttkundene, men tjenester samfunnet er helt avhengig av at så mange som mulig av oss tar i bruk. Å tilby slike tjenester er i kjernen av strømselskapenes samfunnsoppdrag.
I innlegget viser Markussen og Nilsson til et konkret eksempel hvor en bestemt kunde hadde kjøpt dette produktet både uten å eie bil og uten å ha førerkort. Dette eksempelet er selvsagt både alvorlig og uakseptabelt. Gjennom «Trygg Strømhandel» og andre virkemidler skal vi fortsette arbeidet for å sikre at kundeinformasjonen er så god at alle vet hva det er de kjøper. Slik minimerer vi risikoen for at feil skjer.
De gangene det likevel skjer feil, skal vi ha gode klageordninger og raskt rette opp feilene. Bransjen må stadig forbedre måten den forteller kundene om våre verdiøkende tjenester på. Men det betyr ikke at den skal slutte å fortelle om dem. I årene som kommer vil den tvert imot måtte fortelle kundene stadig mer om nye smarte tjenester. Det er bra, både for oss som strømkunder og for strømnettet vi sammen spleiser på.
Av Bård Standal, viseadministrerende direktør i Fornybar Norge
