Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Jussprofessor Johan Giertsen mener i en artikkel i Europower onsdag at angrefeil kan gi gigantsmell, strømkunder kan kreve tilbake inntil ett år med regninger. Gratis strøm altså. Noen ganger er det slik at når man leser noe som er for godt til å være sant, så er det nok det. Skal man få gratis strøm på inntil ett år fordi det foreligger en formalfeil knyttet til opplysning om angreretten? Så spinnvill kan ikke verden være.

Fra vår side skjønner vi at bransjens strømselgere presses og tidvis med god grunn. Og er det gjort en feil skal denne selvfølgelig rettes opp i. Likevel en formalfeil rundt angreretten, der denne er vist til via en link og ikke med et vedlegg som en pdf. Skal det gi gratis strøm? Neppe og hva svarer man på følgende problemstillinger:

  • Skal disse kundene som angivelig skal ha gratis strøm, betale tilbake til staten strømstøtten de har fått?
  • Det er ikke slik at kundene ikke har fått opplyst at de har angrerett. Men reglene har blitt vist til gjennom en link og ikke med en pdf som vedlegg. Forbrukertilsynet sier dette er feil. Da er det jo det, men hvor stor er skaden egentlig?
  • Det foreligger ingen forholdsmessighet mellom den skaden som er skjedd og konsekvensene som forespeiles. En grei grunnregel å forholde seg til i jussen.
  • Det legges til grunn at dette er en tjeneste i regelverket det henvises til. I Norge er salg av strøm en vare, ref forbrukerkjøpsloven.
  • Hvordan avtalene er inngått varierer fra selskap til selskap.
  • Ligger det ikke en forutsetning i bunn om at avtalen må være dårlig, og at alternativet er en bedre avtale?

Listen over paradokser og ubesvarte spørsmål er lang. Faktum er likevel at salg av strøm foregår i en stor selvbetjeningsbutikk. Kjøper henter ut det han trenger selv og gjør opp for seg basert på eget behov.

Varen kunden har fått er prima vare, uavhengig av en formalfeil rundt angreretten. Varen må betales for. '

Det som kan diskuteres må være om tjenesteelementet knyttet til salget av varen strøm, skal behandles annerledes og betales tilbake. Da snakker vi for eksempel om påslaget for kunden.

Om han hadde benyttet angreretten måtte vedkommende ha fått varen ett annet sted. Enten på leveringplikt hos nettselskapet, eller hos annen strømleverandør.

Det er heller ikke slik at kunden kan levere den strømmen han har brukt tilbake til strømselger, slik han kan om man har kjøpt en annen vare som for eksempel et kjøleskap.

Nå gis det litt forskjellige signaler fra myndighetshold. Forbrukertilsynet ser ut til å være mest opptatt av å rydde opp fremover i tid, mens Iversen fra Forbrukerrådet hevder at man har rett på gratis strøm. Det paradoksale er at han til Europower likevel forteller det som framstår som rimelig klokt;

«Iversen understreker at dette er en anledning til å komme seg skadesløst ut av en dårlig og dyr avtale. Men dersom man er tilfreds med avtalen man har, er det ingen grunn til å benytte seg av angreretten».

Da har samme Iversen i samme artikkel argumentert for at om man angrer har man rett på gratis strøm på grunn av en formailfeil knyttet til angrerett. Med en slik mulighet finnes det vel ingen god strømavtale, når alternativet er gratis strøm?

Eller må svaret være det opplagte, at har du en dårlig avtale, så bruk angreretten og finn deg en ny en? Og har du hatt en dårlig avtale, så må alternativet være en god avtale – og ikke gratis strøm. Bare på den måten blir det logisk å beholde en god avtale slik Iversen med god grunn tar til orde for at man burde.

Det er nok fortsatt slik at pengepremier, de kan man få om man kjøper tjenester hos norsk tipping, ikke om man har brukt en prima vare kjøpt hos en strømselger.