Av Arne Jakobsen, Fornybar Norge
Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
I et oppslag 28. juni påstår Europower at Utsira Nord (UN) kan trenge over tre ganger så mye statsstøtte som Sørlige Nordsjø II (SNII).
I Europowers regnestykke har man forutsatt en årlig støtteutbetaling i 25 år. Hvor dette tallet kommer fra har Europower ikke forklart. For SNII er kontrakten på 15 år. Denne økningen fra 15 til 25 år vil alene nesten doble forventet støttebehov.
I tillegg vil kontraktsprisen være i 2030-kroner i disse 15 årene. Det vil si at utbetalt støtte pr produsert kWh vil reduseres i takt med inflasjon i disse 15 årene.
En justering av Europowers regnestykke som reflekterer enten en 15-års kontrakt eller en diskontering av støtteutbetalinger vil alene og hver for seg tilnærmet halvere de 80 milliardene som Europower har regnet seg frem til.
Europowers estimat er basert på at strømprisen blir på 70 øre/kWh, at kostnadene (LCOE) blir det DNV nå anslår, og at eurokursen ikke faller dramatisk. Dette er sannsynligvis ikke urimelige forutsetninger, gitt kraftpris-framskrivinger og det vi har sett av auksjonene på flytende havvind så langt i Europa. En rekke andre forutsetninger, blant annet finansieringsmodell og den enkelte utbyggers risikotilnærming og avkastningskrav til egenkapital, vil også ha betydelig påvirkning på støttebehov.
Fornybar Norge, havvindaktørene og myndighetene er alle klar over at en omfattende utbygging av flytende havvind vil kreve betydelig støtte gjennom de første prosjektene. Men Europowers anslag for støttebehovet fremstår som spekulativt og lite troverdig.
