Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens regning.
Om få dager samles verdens nasjoner til et nytt klimatoppmøte, det 27. i rekken. Bakteppet er dystert. Verden er på vei til å bli 2,5 grader varmere, noe som høres forlokkende fint ut i Norge, men som innebærer en rekke store problemer for nasjonene på kloden samlet sett.
Europa ser også ut til å være hardere rammet av klimaendringene enn en del andre land. Oppvarmingen går dobbelt så fort i vår verdensdel som gjennomsnittet, skriver The Guardian onsdag. Her øker temperaturen med en halv grad i tiåret, ifølge en rapport fra FNs meteorologorganisasjon, WMO.
Skal 1,5-gradersmålet nås, må de globale utslippene av klimagasser falle kraftig hvert eneste år. Det har så langt ikke skjedd, og etter pandemien har utslippene igjen fortsatt å stige, skrev NTB da rapporten fra FNs klimakonvensjon ble lagt frem sist uke.
Statistisk sentralbyrå melder fredag at de norske utslippene gikk ned i fjor. Ikke veldig mye: 0,7 prosent. Med det tempoet tar det altfor lang tid å oppfylle de internasjonale forpliktelsene Norge har sluttet seg til.
Fossilt har bidratt da kjernekraften sviktet
I Europa er én av forklaringene på økte utslipp fra fossile brensler, at kull og gass i langt større grad enn i fjor brukes for å produsere strøm. Ifølge nettstedet Ember har EU-landene per oktober brukt fossile brensler for å kompensere for at produksjonen fra særlig franske kjernekraft har kollapset fullstendig. I tillegg har det vært langt lavere vannkraftproduksjon enn normalt, på grunn av relativ tørke.
Heldigvis vokser sol og vind så fort, at veksten i bruken av fossile brensler begrenses.
Klimaendringene treffer også Norge. Det er vel kjent at høyere temperaturer gir mer fordamping som igjen gir mer nedbør. Likevel har vi vært gjennom en usedvanlig tørr periode i lang tid, til tross for at verden er varmere. Hvordan henger det sammen?
Litt forenklet ser det ut til at den viktigste effekten av klimaendringene er at det blir mer ekstremt. Det kan faktisk både være lange tørkeperioder og mer nedbør totalt sett. Det ene fenomenet kan avløse det andre.
En lang periode med tørt vær var det nok ingen analytikere hos kraftprodusentene som tok høyde for, da de for et drøyt år siden produserte for fulle mugger og brukte en betydelig del av vannmagasinene i løpet av noen få uker.
Den lave fyllingsgraden har siden vært en hodepine for energimyndighetene. Særlig i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina og den påfølgende stansen av russisk gasseksport til Europa.
Uvanlig mye tilsig i fem uker
Nå er fyllingsgraden imidlertid raskt på vei oppover. Endelig har værgudene vært på vår side. Som Europower fortalte onsdag, har vi nå i sju uker på rad hatt stadig økende fyllingsgrad i vannmagasinene. De siste fem ukene har tilsiget vært høyere enn normalt. November er dessuten ventet å bli mild og våt. En moderne november i klimaendringenes drakt. Slike høstuker vil bli vanligere og vanligere, etter hvert som temperaturen i Europa stiger i årene og tiårene fremover.
NVE kommer ikke til å avblåse kraftkrisen på denne siden av vinteren, selv om fyllingsgraden har blitt langt bedre. Antakelig blir magasinene fylt mer opp i november. Prisene skal antakelig kraftig opp i løpet av vinteren, så kraftselskapene ville gjøre en dårlig jobb økonomisk, om de ikke holdt mest mulig igjen nå.
Utfordringen er at vi igjen kan få en situasjon der bransjen prøver å maksimere overskuddet, som må være oppdraget til et kommersielt selskap, i en periode der vi som nasjon har behov for at vi holder igjen. Det kan bli tørt også senere. Kan vi da egentlig forvente at bransjen utøver samfunnsansvaret samtidig som de jakter maksimalt overskudd? Jeg tror det er for mye å forvente av selskaper som har som oppdrag fra sine eiere å tjene mest mulig penger.
Klimatoppmøtet neste uke kommer ikke til å ha noen direkte betydning for forvaltningen av fornybare ressurser i Norge. De marginalt høyere klimaambisjonene som regjeringen presenterte torsdag, vil antakelig heller ikke bety veldig mye i praksis. Men effektene av klimaendringene som omsvøper det 27. møtet mellom toppolitikerne er en utfordring bransjen må håndtere bedre enn den gjorde i fjor høst.
