Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør nett i Statnett

La meg bruke noen tall for å illustrere den økte pågangen: Fra 2018 og frem til september i år er det forespurt om lag 34.000 MW kapasitet. 29.000 MW av dette handler om potensielt nytt forbruk. Av dette er det i dag reservert 6600 MW kapasitet til forbruk og 900 MW til produksjon.

Tallene viser oss er at det er en stor investeringsvilje i å etablere ny virksomhet i Norge, basert på stabil og grønn energi til en konkurransedyktig pris. Samtidig er 29.000 MW nytt forbruk er svært mye, når vi vet at det høyest målte forbruket i Norge er på 25.146 MV, ifølge tall fra februar 2021. I tillegg ønsker de fleste som søker om nytt forbruk å knytte seg til nettet innen to til fem år.

Vi har brukt 100 år på å bygge dagens kraftsystem. Skulle vi lagt til rette for alt det forespurte forbruket, måtte vi bygget et system tilsvarende dagens på fem til ti år! Det sier litt om tempo og hvilke størrelser vi snakker om.

Det er selvsagt usikkerhet knyttet til hvor stort forbruket faktisk vil bli. Det vi vet sikkert, er at vi må gjøre mer frem mot 2030 og at vår gjennomføringsevne må øke.

I fjorårets Nettutviklingsplan etablerte vi et strategisk målbilde for hvilke nettanlegg vi må ha på plass for å sikre at nettet er klart for en forbruksvekst frem til 2050 som kan bli på opp mot 220 terawattimer, mot 140 terawattimer i dag. Nå operasjonaliserer vi målbildet gjennom områdeplaner, hvor vi har delt Norge inn i ti områdeplaner. I disse planene tar vi utgangspunkt i planlagt forbruk og ser på både nettutvikling, systemdriftsvirkemidler og mulige løsninger på tvers av ulike nivåer i nettet.

Tett dialog med nettselskap

Det er helt avgjørende med et samarbeid for å lykkes med det grønne taktskiftet. Derfor går vi i tett dialog med regionale nettselskap og kundene som etterspør tilknytning for å sikre helhetlige løsninger, en mer forutsigbar nettutvikling og effektiv prosjektgjennomføring. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stort forbruket faktisk vil bli og hvor i nettet det kommer, og planene må være dynamiske og følge forbruksutviklingen i områdene tett. Områdeplanen blir derfor viktig som et kommunikasjonsverktøy både lokalt og regionalt, men også mot leverandørmarkedet som vi er helt avhengig av for å kunne realisere disse planen.

I tillegg til å øke nettkapasiteten gjennom å oppgradere eksisterende strømnett og bygge nytt, jobber vi også med hvordan vi kan utnytte eksisterende nett bedre. Det kan vi gjøre ved å drifte strømnettet med lavere sikkerhetsmarginer. Ved å styre risiko kan vi knytte til mer forbruk, og da i stor grad til kunder som er villig til å ha noe svakere forsyningssikkerhet enn alminnelig forbruk. Vi har i samarbeid med blant annet Tensio og Agder Energi kunne gi kunder i Trøndelag og Agder tilknytning på særskilte vilkår og slik utnytte nettet bedre og gi flere mulighet til å knytte seg til strømnettet tidligere.

Raskere saksbehandling

Det er ikke mulig å få på plass den storstilte elektrifiseringen av Norge uten at enda noen faktorer kommer på plass. Saksbehandlingstiden hos myndigheten må ned slik at tiden det tar å gjennomføre konsesjonsprosess blir kortere. Dette har Strømnettutvalget på oppdrag fra regjeringen utredet, men det haster med å få kraftfulle tiltak på plass som bidrar til å øke tempo i prosessen, både på kort og lang sikt.

I tillegg trengs tilstrekkelig med kraft. Selv om vi blir verdensmestre i å utnytte eksisterende nett og få opp tempo i utvikling og utbygging av strømnettet, så hjelper det veldig lite hvis ikke forbruket følges opp av tilstrekkelig med ny produksjon. Som jeg startet med å vise til, har vi de siste årene fått forespørsler på om lag 34.000 MW kapasitet, men kun 5000 MW er knyttet til ny produksjon. Forbruksutviklingen øker betydelig mer enn utviklingen av ny produksjon. Våre analyser viser Norge ligger an til å få et kraftunderskudd innen få år.

Det er et samarbeid som må til for å lykkes, og vi ser at dialogen må være god mellom oss og produsenter og nettkunder i tillegg til lokale, regionale og nasjonale myndigheter og interessenter. Vi vil sammen med bransjen samarbeide mer for å få opp tempo, men må også ta betydelige grep selv for å utvikle og gjennomføre kapasitetsøkninger. Områdeplaner er ett av tiltakene som vil hjelpe oss, men vi kan ikke gjøre dette alene. Det er avgjørende at samfunnet rundt oss også ser det samme behovet som vi gjør, både for det grønne skiftet, strøm og tempo.

Dette debattinnlegget ble først publisert i Europower Magasin nr 5/2022.