Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterenes regning.

Av: Pablo Barrera, konsernsjef i Haugaland Kraft og styreleder i Endra og Kristian Gautesen, CEO i Endra.

Statnett har de siste årene påpekt at det vil kreve mye kraft for å gjennomføre planlagte og ønskede klimatiltak og industriutvikling. Torsdag 19. januar presenterte Statnett nye oppjusterte anslag for forbrukerveksten i Norge fremover. «Selv om vi forventer mye energisparing blir det uansett en kraftig vekst i det norske kraftforbruket. Spørsmålet er bare hvor høy veksten blir», skriver Statnett i delrapporten. Både i vårt eget prisområde NO2 og andre deler av landet er det bekymring for energiunderskudd innen få år. Vi trenger ny ren fornybar kraft, og vi trenger det raskt.

I Norge kan solenergi levere mange TWh raskt, kostnadseffektivt og med svært lave naturinngrep dersom politikerne og vi griper mulighetene.

Kraftunderskuddet vil øke dersom det ikke tilrettelegges for mer fornybar energiproduksjon

Paradokset i dag er at det satses på en storskala elektrifisering fra myndighetshold, men det legges ikke til rette for et høyt nok tempo i utbyggingen av fornybar energi som faktisk kan møte behovet. Dersom man ikke bygger ut ny fornybar produksjon, vil man ha et energiunderskudd i Norge allerede i 2026. Dette kan sette norsk industris posisjon, konkurranseevne, og arbeidsplasser på spill. Derfor haster det for regjeringen å få tilrettelagt for bygging av ny kapasitet nå, på kort sikt.

I dag er det årlige strømforbruket i Norge rundt 140 TWh. Statnett anslår at dette vil øke til 178 TWh i 2030, og hele 220 TWh i 2050. Denne veksten kommer som følge av at klimamål og forpliktelser skal nås, eksisterende bedrifter skal elektrifiseres, og en ny grønn industri skal etableres.

Solkraft kan bli verdens største elektrisitetskilde innen 2035

Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi ser IEA nå for seg at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon frem mot 2030. Ifølge Statkrafts lavutslippsscenario vil solkraft kunne bli verdens største elektrisitetskilde fra 2035. Prisen på solcellemoduler har falt over 80 prosent på ti år, og effektiviteten er blitt stadig bedre.

Det er åpenbart at storskala solkraftverk er en gylden mulighet til å sikre strømforsyningen på en effektiv og mer bærekraftig måte. Derfor trenger vi nå at politikerne følger med i timen og tilrettelegger for at produksjonen og oppstarten kan gå mer sømløst og effektivt.

EU ligger langt foran

Det er mye ved EUs energipolitikk som kan diskuteres, men vi registrerer at de har satt seg tydelige og ambisiøse mål for solenergi i EUs Re-Power-strategi. Et av de viktigste initiativene her er forslaget om å opprette såkalte «Go-to Areas» for fornybar energi. Go-to Areas kan være områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet, og eksempler på slike områder kan være industriområder, nedlagte grustak, avfallsdeponier, parkeringsplasser, i randsonene rundt veier og annen infrastruktur. Dette er områder som ikke vil være i konflikt med miljø- eller naturinteresser, egner seg godt for solkraft og der det tilrettelegges for nettutbygging og raske konsesjonsbehandlinger.

Konsesjonsprosessen hos NVE og kapasitet i strømnettet er flaskehalser for at solkraften skal kunne levere mye fornybar kraft raskt.

Det er derfor viktig at NVE bygger opp tilstrekkelig kapasitet til behandling av konsesjonssøknader for solkraft, og at nettselskaper prioriterer å legge til rette for ny fornybar strømproduksjon i nettet. Dersom dette ikke skjer raskt kommer vi enda lenger bak EU, og vi vil ikke ha mulighet til å være med i konkurransen.

Savner en tydelig strategi og mål for solkraft

Vi mener at regjeringen må lage en solstrategi, på lik måte som de har gjort for havvind og batteriproduksjon, og vi bidrar gjerne inn i prosessen.

Vi mener at Norge bør se på muligheten for Go-To Areas for grå arealer for å øke takten på utbygging av solkraft, på naturens premisser. Vi er klare for å starte utbyggingen av storskala solkraft, men med dagens struktur frykter vi at dette kan ta unødig lang tid.