Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Åsmund Sunde Valseth, Samfunnsøkonom, partner i Vista Analyse
Det er tre grunner til at produsentene bør få en pris som gjenspeiler verdien av strømmen.
Strømpriser som gjenspeiler verdien av vannkraften, er viktig for best mulig bruk av energiressursene, for størst mulig inntekter til fellesskapet og for å utløse lønnsomme investeringer i nye og eksisterende kraftverk.
Professor Sjur K. Dyrkolbotn viser i en kronikk 11. januar til at eksisterende vannkraft har lav produksjonskostnad. Han mener at produsentene ikke bør få betalt mer for kraften enn det koster å produsere den.
Men det sentrale i forvaltningen av knappe ressurser er ikke kostnaden ved å drifte anleggene, men verdien av ressursene: vann i magasiner høyt over havet som kan brukes til å lage strøm som har høy verdi for forbrukerne – og som kan erstatte produksjon med høye kostnader, som fossile kraftverk.
Tre grunner
Det er tre grunner til at produsentene bør få en pris som gjenspeiler verdien av strømmen:
- For at vi skal bruke vannet til å produsere strøm når verdien for samfunnet er størst, må produsentene stå overfor priser som varierer gjennom døgnet, uken og året.
- Fellesskapet får mest igjen for naturressursene våre når de prises til faktisk verdi. Da blir inntektene, som i stor grad tilfaller fellesskapet gjennom grunnrenteskatt og offentlig eierskap, størst mulig.
- Priser som gjenspeiler verdien av økt produksjon, er nødvendige for at investeringer som er lønnsomme for samfunnet, også skal være lønnsomme for selskapene. Dette gjelder både nye kraftverk og opprustning og utvidelse av gamle.
Grunnrenteskatten er bedre egnet enn Dyrkolbotns særavgift til å sørge for at kraftinntektene tilfaller fellesskapet, fordi selskapene får fradrag for kostnadene. Da vil investeringer som er lønnsomme før skatt, også være lønnsomme etter skatt.
Gode ordninger
I tillegg har vi allerede gode ordninger for å ta hensyn til hvor og hvordan strøm produseres, som Dyrkolbotn også er opptatt av. Prisområder gjør at forbrukere og produsenter står overfor strømpriser som gjenspeiler verdien av strømforbruk i sin egen region, og hva det koster å produsere eller importere strømmen.
Nettleien belønner adferd som reduserer varmetap i nettet, for eksempel produksjon i et område som ellers må importere strøm. Konsesjonssystemet skal avveie verdien av kraftutbygging mot naturinngrepene. Nedover i Europa sørger kvotesystemet for at fossile kraftverk møter kostnaden ved klimagassutslipp.
På disse måtene bidrar organiseringen av det norske kraftsystemet til at knappe energiressurser brukes slik at de skaper størst mulig verdi for samfunnet, samtidig som det aller meste av inntektene tilfaller fellesskapet.
Dette innlegget er først publisert i Aftenposten. Der gjør man også oppmerksom på at innleggsforfatteren har hatt oppdrag for kraftprodusenter og for energimyndighetene.
