Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes synspunkter.
Av: Eirin Kjølstad, administrerende direktør og Stina Sønvisen, senior kommunikasjonsrådgiver i Arva
Når uværet raser kan vi ikke sende folk ut for å gjenopprette strømforsyningen. Våre ansattes liv og helse er viktigere enn eventuelle økonomiske konsekvenser. Denne prioriteringen straffes vi hardt for økonomisk. Vi får både skyhøye kostnader med feilretting og mye lavere inntekt til neste år. Kile-ordningen pålegger nettselskapene å kompensere kundene for manglende strømforsyning – uansett grunn til strømbruddet. Det er ikke snakk om småpenger.
«Kile» står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi. Intensjonen er god: Ordningen ansporer nettselskapene til å investere i å bygge og vedlikeholde kraftnettet, slik at vi har pålitelig strømforsyning til private husholdninger og næringsliv. Det var også derfor den ble innført i 2001. Ordningen fører til at nettselskapene veier investeringer og driftstiltak i nettet opp mot kostnadene ved eventuelle strømbrudd.
Så kan vi vel bare sørge for at kraftlinjene våre er så sterke og godt vedlikeholdte at de tåler en nordnorsk vinterstorm, tenker du kanskje?
Bare å investere eller rette feil fortere?
Som nettselskap kan vi gjøre mye for å minimere risikoen for strømbrudd. Men å bygge et kraftnett som motstår dagevis med orkaner av typen Ingunn, vil være så kostbart at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig. Og nettleien våre kunder hadde måttet betale ville skutt i været.
Så nei – vi kunne ikke investert oss ut av dette.
Vi kan heller ikke rette feilene umiddelbart under ekstreme værforhold. Når orkanen Ingunn gikk løs på våre kraftlinjer med full styrke i dagevis i strekk, lynnedslag satte master i brann, drøssevis med stolper knakk i orkankastene og omkobling ikke var mulig, så kunne vi bare overvåke herjingene, informere befolkningen og forberede feilrettinger mens vi ventet på smulere farvann og lavere vindstyrke.
Så snart det var forsvarlig, rykket våre montører ut for å finne og rette feil. I noen tilfeller hadde vi sendt dem ut til utsatte steder før uværet satte inn, slik at de ikke skulle bli hindret i å rette mulige strømbrudd pga. stengt vei eller innstilte ferger.
Arva registrerte over 315 høyspentfeil – som kommer under Kile-ordningen – i løpet av Ingunn. 60.000 av våre kunder ble rammet av strømbrudd. Regningen for Arva blir på rundt 19 millioner kroner. I tillegg har vi kostnadene med å gjenopprette strømforsyning, og alt det innebærer av utgifter til utstyr, materiell og personell på overtid. Ei enkelt feilretting hvor vi må bruke helikopter kan fort koste oss 60-80.000 kroner.
Ordningen må justeres
Flere andre har tatt til orde for å justere Kile-ordningen. Distriktsenergi og Fornybar Norge har påpekt hvor urettferdige – og tilfeldige – utslag ordningen kan få, særlig for nettselskaper som opererer i områder med tøft klima og vanskelig geografi. De hevder at strømbruddene ofte er større i omfang i slike områder og feilretting mer krevende.
De etterlyser også logikken i at nettselskaper blir straffet økonomisk for planlagte utkoblinger med tanke på å forbedre nettet til kundenes beste. Ordningen gir heller ikke gode incentiver for å hjelpe naboselskaper. Å avhjelpe nabonettet kan gi økt risiko for strømbrudd i eget nett, og dermed også risiko for Kile-kostnader.
Men Reguleringsmyndigheten for energi (RME) forsvarer ordningen og peker på at leveringspåliteligheten har gått opp siden den ble innført.
Taper inntekt
Vi tar heller ikke til orde for å skrote ordningen. Men vi mener reglene er for rigide og satsene for høye. Kile-satsene beregnes ut fra hvor mange kilowattimer kundene ville ha brukt hvis de hadde strøm. Det er ulike satser alt etter kundegruppe. Og jo lengre strømbruddet varer, jo mer øker satsene.
Etter strømbrudd justerer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ned Arvas tillatte inntekt, noe som betyr litt lavere nettleie for alle Arvas kunder, ikke bare de som har opplevd avbruddet.
USLA-ordningen gir dessuten hus- og hyttekunder som har opplevd strømbrudd over 12 timer, redusert nettleie direkte på sin faktura. Er strømbruddet langt nok, kan kundene få gratis nettleie hele det neste året.
Satsene mener vi sjelden står i forhold til kundenes ulempe, og avspeiler ikke reelle kostnader kundene har ved strømbrudd.
Force majeure
I situasjoner hvor det er mulig å investere seg bort fra strømbrudd, eller at det er mulig å hindre eller begrense det gjennom drift av nettet, så er vi enige i at nettselskaper bør stilles til Kile-ansvar. Men noen strømbrudd er uunngåelige under ekstremvær.
I alle andre sektorer er det noe som heter force majeure, altså unntak ved ekstreme tilfeller utenfor noens kontroll. Men dette gjelder ikke nettbransjen, selv ikke under det mest ekstreme uværet vi har hatt på 10 år.
I slike tilfeller vokser Kile-sanksjonene raskt, særlig fordi nettselskapene er hindret i å rette feil. Å dra ut i orkanen vil dessuten være uforsvarlig og i strid med myndighetenes anbefalinger. Nettselskapene har et ansvar for sine ansattes liv og helse. Systemene vi er underlagt bør ikke presse oss på denne prioriteringen.
Arva gambler aldri med våre ansattes sikkerhet, uansett hvor stor Kile-regningen måtte bli. Vi mener likevel det er feil at Kile skal gjelde under rødt ekstremvær. Vi oppfordrer derfor RME innstendig om å justere ordningen og innføre force majeure-unntak ved ekstremvær.
Dette debattinnlegget er også publisert i Europower magasin 02 2024.
