Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes regning.
Av Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis, Institutt for elektrisk energi, NTNU og Martin Hjelmeland, PhD, produksjonsplanlegging for vannkraft, NTNU.
Atle Harby svarer vår kommentar «kjernekraft vil øke verdien av norsk vannkraft» med at vi misforstår hans studie om mulighetene for vannkraften. Studien ser på hvordan vi kan få 20 gigawatt økt regulerbar effekt i det norske kraftsystemet, rundt 65 prosent mer enn i dag.
Uansett retning i norsk energipolitikk, rår det liten tvil om at vi må videreforedle de vannkraftressursene vi allerede har. Vårt budskap er imidlertid at denne foreslåtte videreforedlingen har en grense og den kommer med noen åpenbare ulemper, noe selv utredningen til Harby påpeker.
Rammer arter i magasinene
Økt effekt i norske vannkraftverk vil føre til at magasiner og elver tømmes mye raskere. På den andre siden kan de fylles mye raskere hvis de ligger nedstrøms kraftverket. Det samme poengterer Harby i sitt svar og i rapporten han var med å utarbeide.
Rapporten Harby var med på peker også på de utfordringene vi løfter frem. Den inneholder flere detaljer om aspektene som virker inn på økosystemet og som kan true biologisk mangfold. Dette inkluderer økt erosjon, endret vanntemperatur, og is- og strømningsforhold. Det pekes også på at pumpekraftverk kan forlenge periodene med effektkjøring, og at hurtige vannstandsendringer «kan skade arter som lever i magasinene».
Ved ett eller annet tidspunkt så vil vi nå en grense for hvor mye effekt man kan hente ut av den norske vannkraften, om det så er godt miljødesign eller økonomi som blir den begrensende faktoren.
Glemmer hovedpoenget
Vi løftet også frem andre utfordringer som at vannkraftoppgraderingene krever mer varierende priser for å være lønnsomme. I år med lite tilsig i magasinene er det også lite vindkraft. For å løse dette problemet foreslår vi kjernekraft som en mulig kandidat. Det er synd at hovedpoenget vårt blir oversett og overskygget av en påstand om misforståelse.
På papiret så høres det flott ut at når det blåser lite så tømmer vi magasinene og når det blåser mye så fyller vi de. Men å overlate all energiforsyning til værgudene mener vi er en særdeles dårlig ide. Dette fikk blant annet britene føle på kroppen i 2021, hvor lite vind i Nord-Europa førte til at vindkraftflåten deres kun bidro med 15 prosent av installert effekt i 41 dager.
Kjernekraft har i mange år vært et betent tema. Mye grunnet misinformasjon og følelser som har tatt overhånd. Vi ønsker å bryte ned denne barrieren og håper Harby og andre kan være med i en teknologinøytral diskusjon om morgendagens kraftsystem.
Hvis vi bryr oss om miljøet så er tross alt kjernekraft den energiformen med lavest negativ påvirkning på økosystemer og er minst like bærekraftig som fornybare energikilder.
