Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens synspunkter.

Av Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE

Deltar du på en konferanse i kraftbransjen er inntrykket at «alle» mener vi må ha mer kraft, raskere. Samtidig er det sterke trender i samfunnet som trekker i motsatt retning. Det er ønske om mindre nedbygging av natur og mer medbestemmelse. Kan det være en fare for at vi blir fartsblinde i jaget etter økt tempo? For hva er egentlig den raskeste veien til målet om mer kraft?

I debatten om raskere kraftutbygging framstilles myndighetene ofte som en eneste stor bremsekloss. Men kraftutbygging er ikke en ensidig prosess hos myndighetene. Skal ting gå raskere, er det mange aktører om må trekke i samme retning. NVE er enige i målet - Norge trenger mer kraft raskere. Som land er vi tjent med en styrket kraftbalanse. Derfor er vi opptatt av å legge til rette for gode og effektive konsesjonsprosesser. Vi er også enige i at det er rom for forbedringer i konsesjonsbehandlingen, og er godt i gang med tiltak som skal bidra til mer effektive prosesser.

Samtidig er vi bekymret for at enkelte aktører har fått et snev av fartsblindhet, i iveren etter å få mer av alt raskere.

Effektivisering av konsesjonsbehandlingen er definitivt en del av løsningen, men ensidig fokus på tempo er ikke veien å gå. Skal vi komme i mål mener vi at tillit og gode demokratiske prosesser er avgjørende.

Hvorfor tar det egentlig så lang tid?

Det er lett å forstå at mange stiller spørsmål ved tiden det tar å behandle søknader om å bygge kraftverk og kraftledninger. Det finnes land som bygger ut kraft raskere enn oss. Noen av dem ønsker vi kanskje ikke å sammenligne oss med.

Konsesjonsprosessene i Norge tar tid fordi vi som land har bestemt at vi skal ha grundige vurderinger og demokratiske medvirkningsprosesser, når vi vurderer om et nettanlegg eller kraftprosjekt skal bygges eller ikke.

Konsesjonsprosessen er samfunnets verktøy for å opplyse sakene og veie fordeler og ulemper mot hverandre. Dersom vi gir konsesjon, altså en tillatelse til å bygge, kan vi også stille krav slik at virkningene reduseres. Konsesjonen er grunnlag for den videre detaljerte planleggingen og for at det føres tilsyn med prosjektet, både i byggeperiode og i driftsfase.

Gjennom en konsesjonsprosess er det mange som er involvert og som gjør sin del av jobben. Blant annet er høringer en viktig del av arbeidet. Effektiv samhandling gjennom prosessen er noe vi har jobbet mye med for nettkonsesjoner, og som også blir viktig framover for kraftkonsesjoner.

NVEs oppgave som energimyndighet er å gjøre disse avveiningene innenfor det regelverket vi har i dag. Og så er det opp til politikerne å avgjøre hvordan prosessen skal være i framtiden.

Ikke alle vil ha flere kraftprosjekter på plass raskt

Det kan oppleves som at det er full enighet om å øke tempoet i konsesjonsbehandlingen av kraftverk og kraftledninger. I NVE ansetter vi nye saksbehandlere for å behandle flere saker samtidig, vi har fått på plass et hurtigspor for enkle nettsaker, vi forbedrer vår veiledning, og det er satt i gang digitaliseringsprosjekt for å støtte prosessene og informasjonsflyten.

Samtidig som NVE jobber målrettet for kortere ledetider, er det andre samfunnstrender som trekker i motsatt retning.

NRKs dokumentarserie «Oppsynsmannen» har engasjert mange nordmenn. Det er et økt fokus på arealkonflikter, og behov for mer omfattende utredninger om påvirkningen på natur, klima og mennesker. Hensynet til urfolks rettigheter og krav til konsultasjoner er tydeliggjort de siste årene.

Det er også et sterkt ønske om mer involvering og medvirkning i saker om kraftutbygging. Disse samfunnstrendene står i sterk kontrast til ønsket om mer av alt raskere.

For å lykkes med å få mer kraft kreves det prosjekter

Man kan få inntrykk av at en rask konsesjonsprosess løser kraftutfordringen. Så enkelt er det ikke.

Nettkapasiteten i Norge er utfordrende. Dette begrenser i dag hvor mye kraft som kan nyttiggjøres til forbruk. Det er mange tiltak hos mange aktører for å øke kapasiteten. Effekten av tiltakene vil ta tid.

Utviklingen av kraftprosjekter som gir mer kraft må også i gang. Det er først de seneste månedene vi ser en økning av disse prosjektene hos oss. Det lover godt.

Snarveier er ikke alltid den raskeste veien til målet

Basert på våre analyser forventer vi 40 prosent økning i kraftforbruket fram mot 2040. Dette er en enorm økning, sterkt drevet av næringspolitikk og klimapolitikk. Samtidig er det stor usikkerhet i analysene. Den faktiske utviklingen vil blant annet påvirkes av samfunnsaksepten for ulike typer kraftproduksjon.

NVE står på for å ikke være en bremsekloss. Vi vil gjøre det vi kan for å effektivisere prosessene innenfor dagens system og regelverk. Samtidig skal vi fortsette å sikre at økt tempo ikke går på bekostningen av god kvalitet, grundige utredninger og demokratiske prosesser.

Vi mener det er mulig å nå målet om mer kraft raskere. Konsesjonsprosessen krever mye av oss, men også av de andre aktørene vi skal samhandle med gjennom prosessen. Om vi ønsker mer kraft raskt, er kunnskap, god samhandling, gode løsninger og gode prosesser løsningen. Vår erfaring med konsesjonsprosesser tilsier at snarveier ikke alltid er den raskeste veien til mål.

Inga Nordberg er fast spaltist i Europower.