Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes synspunkter.
Av Anders Waage Nilsen, Bærekraftsdirektør, Cowi
Klimakrise, høye energipriser og naturtap krever at vi tenker nytt rundt industriutvikling. I hele landet finnes industriproduksjon som medfører restprodukter eller overskuddsvarme som i liten grad blir utnyttet. Nå vokser det frem en annen måte å tenke på, der ressursutnyttelsen står i fokus. Nye teknologiske muligheter åpner for utvikling av en ny generasjon industriparker som er tilrettelagt for å skape synergier, tilgjengeliggjøre energi, og skape lokale konkurransefortrinn.
Prinsippet er enkelt: Den ene bedriftens avfall blir den neste bedriftens innsatsfaktor, slik oppnås bærekrafts- og verdiskapingsgevinster. Prinsippet ble utviklet i Danmark, og har fått navnet industrisymbiose.
Nå legger både statlig industripolitikk og regionale strategier opp til at dette skal bli en realitet også i Norge. Under «Klimafestivalen Varmere Våtere Villere» 14. mars arrangeres en erfaringsutveksling mellom danske industriprosjekter og prosjekter her på Vestlandet. I den regionale satsingen «Grøn Region Vestland» er det identifisert 19 ulike hubber, som alle har sine unike forutsetninger og muligheter.
Drivhus som dyrker basert på varme fra prosessindustri. Slam fra havbruk som først blir biogass, og deretter blir foredlet slik at fosfor og nitrogen kan brukes i gjødselprodukter. Co2-gass som bidrar til algedyrking, alger som deretter blir foredlet til oppdrettsfôr. Overskuddsvarme som mates inn på fjernvarme til omkringliggende næringsbygg.
Eksemplene, og mulighetene, er mange.
Besparelser
Forskning på effektene viser at lokal sammenkobling sparer transportkostnader, øker ressursutnyttelsen, tar ned avfallskostnaden og ikke minst sparer oss for store CO2-utslipp. En studie fra EU estimererer de årlige besparelsene i danske Kalundborg til å være 635.000 tonn CO2, 14 millioner euro i samfunnsøkonomiske besparelser og 24 millioner euro i bedriftsøkonomiske besparelser.
Å tenke merutnyttelse og oppsirkulering kommer nå for fullt, også på Vestlandet. Dette har de forstått i Høyanger - der det satses på metallgjenvinning. De har forstått det på Voss, der et biogassanlegg skal knyttes til grønn gjødselproduksjon. De har forstått det på Mongstad, der det utvikles en infrastruktur som gjør det enklere for å bedrifter å koble seg sammen og dele på overskuddsvarme og andre ressurser.
Det skjer for tiden spennende teknologiutvikling innenfor bioøkonomi, termisk energi, hydrogen og karbonfangst. Gjennom å fokusere på samlokalisering og synergier kan man oppnå merutnyttelse av energi, som er svært viktig i en tid der tilgang til kraft er en stor mangelvare. Symbioseprosjekter kan også redusere transportbehovet og økt verdiskapning. I tillegg åpner utviklingen for industriell fortetting fremfor at vi sprer industri i stadig nye områder. Slik reduseres også utbyggingspresset i urørt natur.
Noen steder er det større produksjonsbedrifter som Hydro og Equinor som åpner for at mindre virksomheter kan utnytte restprodukter og overskuddsenergi. Andre steder finner mange lokale aktører sammen om å utvikle løsninger. Det er store fordeler med denne måten å tenke på. Ved å utnytte lokale ressurser kan man skape varige, geografisk forankrede produksjonsfortrinn.
Med dette grepet kan vi gå fra sløsing til klimaløsning. Slik kan Norge bli en ledende nasjon i det grønne skiftet.
