Av Haakon Dyrnes, administrerende direktør i Klarkraft
Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
De siste ukene og månedenes offentlige retoriske krafttak for å rydde opp i strømmarkedet fremstår tidvis komisk, og ja, forvirrende. For alle parter virker det som.
Når en ansvarlig regjering og departement ikke evner å forstå utkastet til standard strømavtale som bransjen selv har foreslått, slik at de må gå ut i media i etterkant og forkaste avtaleforslaget offentlig, hvordan skal en vanlig strømkunde forholde seg til det regulator, tilsyn og bransjen leverer? Det er selvfølgelig pinlig for både bransjeforeninger og ansvarlig departement, med statsrådene i spissen, og man kan dra på smilebåndet over et slikt medie-teater vi har sett utspille seg, men undertonen er alvorlig og viktig.
Det er derfor bra at vi har fått opp gallen slik at det kan tas tak i på en veldig konkret måte. For det har vært problemet i bransjen den tiden vi i Klarkraft har vært en del av den, at det ropes høyt, men handles lite. Nå er det på tide å handle.
Som vi sa da vi lanserte Klarkraft; bransjen kan aldri rydde opp selv. Det evner den ikke. Incentivene til å fortsette å forlede kunder for å maksimere overskudd er for stor. Derfor må det en strengere regulering til. Den kom, men var dessverre ikke streng nok.
Da mener vi det er helt riktig som statsrådene sier, de må skru til stikka ytterligere. Og når vi ser hvordan Forbrukertilsynet forholder seg til tvilsom markedspraksis, så er det helt legitimt at et tydelig Forbrukerråd får representere kundene når kursen skal settes. For selv om vi er uenige i hvordan Forbrukerrådet forvalter strømpris.no, så er vi stort sett enige angående utfordringene i bransjen. Kundene trenger et sterkere vern, og det må stilles større krav til informasjon og transparens fra strømselgere.
Og dette må løses gjennom regulering, krav og forbud. Ikke ved at bransjen selv sier de lover å være snille. Det skipet har seilt. For hvor er bransjen selv? Aktørene dytter Fornybar Norge foran seg slik at de slipper å uttale seg, og faktisk si tydelig hva de mener bør gjøres. Eller det har vi kanskje sett, med forslaget til standard spotavtale som Fornybar Norge har kommet med? Det er vel aktørene som styrer kravene her om forskuddsbetaling, lokketilbud og øvrige svakheter.
Men de representerer ikke alle strømleverandører. Det er flere av oss som har bedt om strengere regulering, og større konsekvenser for aktører som bevisst bryter lover og regler. Det virker som konkurs er eneste måten man kan miste konsesjonen på, så her må departementet inn og rydde opp i hvordan disse gis, forvaltes, og eventuelt inndras.
For det vi ønsker er et transparent marked hvor de som driver best vinner, ikke de som bruker mest penger på å forvirre og forlede kunder.
Vi vil gi en uforbeholden støtte til Forbrukerrådet i denne sammenheng, og mener at enkle grep vil rydde opp i problemkulturen i bransjen, og gi forbrukere bedre vern:
1. Spotavtale skal alltid være «Standard spotavtale». Det burde ikke være lov å bruke begrepet spotavtale eller spot om man ikke tilbyr en helt ordinær spotavtale, som består av timesspot, og et påslag per kwh og/eller et fast månedsbeløp. Uten forbehold eller liten skrift. Alle andre spotbaserte produkter kan enten forbys, eller så må man bruke klart definerte andre navn, slik at dette ikke blandes med en spotavtale.
2. For å tilby en Spotavtale skal det være standard vilkår, som er like og definerte, hvor hva som er lov og ikke lov tydelig står beskrevet. Alle som skal tilby en spotavtale må bruke disse avtalevilkårene.
3. Forby variable avtaler.
4. Forby forvaltningsavtaler til private. Eller som et minimum, still krav til hvordan disse avtalene merkes og kommuniseres, og sett et tak på øvre grense for mulig tap. Dette er et produkt som baserer seg på spekulasjon i fremtidig strømkontrakter, og har ikke noe med spotpris å gjøre.
5. Det må gjerne være lov å ha kampanjer om man vil gi kunder noe ekstra for å velge eller teste deg som leverandør, men dette må være kampanjer som gis på en standard avtale, det vil si en ordinær standard avtale, hvor man kan gi rabatter en periode før ordinære vilkår slår inn. Det som praktiseres i dag, er at man har egne avtaler med gitte betingelser, og så flyttes man etter en stund over på en ny avtale med helt nye betingelser og vilkår. Dette er et stort problem. Kravet burde være at dersom det skal gis rabatter, skal det gis på en ordinær avtale hvor ordinær pris oppgis tydelig, og med like mye vekt som rabatten og rabattert pris.
6. Krav til varsling må ikke bare spesifiseres i tid og kanal, men også hvilke krav til informasjon som må varsles. Før-pris og nå-pris må oppgis, og hva dette vil si i årlig prisøkning for en gjennomsnittskunde. Dette må varsles ved alle prisøkninger, også når kunder går ut av kampanjer.
7. Standarden med prisgarantier er et sykdomstegn i markedet, som er ledet ut fra strømpris.no og muligheten til å rangere der. Disse garantiene er ikke er verdt noen ting, ettersom de bare endres som selskapene selv vil uten noen form for reaksjon fra tilsynsmyndigheter. Slike garantier skal være unødvendig med gode varslingsrutiner på plass, hvor leverandørene er pliktige å sende kundene direkte skriftlig varsel med 30 dagers varslingstid for alt som er til ugunst for kunden, typisk prisøkninger. Da vil alle kunder ha rikelig med tid til å orientere seg og eventuelt bytte til ny leverandør.
8. Forby bindingstid på spotavtaler og alle andre avtaler som måtte være lovlig, foruten fastprisavtaler. Da er det naturligvis heller ikke lov med bruddgebyrer utover fastprisavtaler.
9. Dette løser også utfordringen med koblingssalg. Vi tror ikke det finnes et eksempel i historien på en kunde som har spart penger på å få 500 kroner i rabatt på kjøp av iPad i butikk, som motytelse for å signere ny strømavtale med binding. Retailere må gjerne tilby dette, men de har ikke lov å ha egne produkter for dette, eller tilby noe annet enn standard spotavtale eller standard fastprisavtale. Da vil vi se at det ikke blir like attraktivt å pushe strømavtaler med vaskemaskiner. Det kan være relevant å bundle med solceller, strømstyrings-hardware, og så videre, så for all del, men da på standard avtaler.
10. Om de øvrige punktene gjennomføres, tror vi ikke det er behov for makspåslag. Her kan det argumenteres både for og imot, og vi støtter det departement og Forbrukerråd måtte foreslå.
Vi heier på Forbrukerrådet og statsråder i denne saken, og vi har høye forhåpninger til hva som kommer ut som handling. Gjennomføres det som er antydet, så får vi også bukt med utfordringene rundt strømpris.no. Og her må RME parallelt få fjernet kravet om at alle strømavtaler skal listes i denne portalen. Det er de færreste strømavtaler som fortjener å bli listet og vist for kundene. RME må gjerne stille krav til at de skal ligge i basen som de og Forbrukerrådet har tilgang til, men for kundene skal de ærlige og trygge avtalene med riktige avtalevilkår presenteres, og ingenting annet.
Tiden for å stå på barrikadene og rope høyt er over, nå er det handlingens tid. Og vi stiller forhåpningene høyt denne gang også, og håper skuffelsene fra tidligere år er historie.
