At norske klimaforpliktelser og ambisjoner om ny grønn industri krever store mengder ny kraft er vel kjent. Men det hjelper ikke å få på plass mer kraftproduksjon, hvis vi ikke har et nett som frakter strømmen dit den skal brukes. Byggingen av transmisjons- og distribusjonsnett, som også skal vedlikeholdes og oppgraderes, kan bli et uoverstigelig hinder for våre klimaforpliktelser og industrielle ambisjoner.
Ansvaret for byggingen, vedlikehold og oppgraderinger (samt planlegging og prosjektering) ligger hos det nasjonale monopolet Statnett og regionale monopoler i form av nettselskaper. Monopolistenes praksis med tanke på å kjøpe eksterne tjenester har selvsagt stor påvirkning på underliggende aktører. Statnett har i årevis ført en anbudspolitikk- og praksis som har gjort det svært vanskelig for norske entreprenører å nå opp i konkurransen. Derfor får man også færre norske entreprenører å lene seg på i årene fremover, for det å bygge strømnett krever kompetanse og arbeidskraft som ikke bare kan hentes ut av en skuff ved behov.
Siden resten av Europa også har store behov for mer strømnett, kan vi forvente at mangelen på lokale/norske entreprenører bidrar til at vi må betale mer for å bygge fremtidig sentralnett. Regningen for unødvendig høye anleggsbidrag går til forbrukerne, og blir en konkurranseulempe særlig for industriprosjekter.
Hvordan markedet for strømnettentreprenører påvirkes av nettselskapenes praksis, blir tydelig hvis man ser på ulike deler av landet. Det er nemlig store regionale forskjeller på i hvilken grad nettselskapene outsourcer bygging, vedlikehold og oppgradering. Enkelte, særlig de større selskapene, er flinke til å kjøpe dette som en tjeneste fra eksterne leverandører. De oppnår også en høyere effektivitet. Andre velger å først og fremt løse oppgavene med egne ansatte.
I en rapport fra konsulentselskapet Afry kommer det frem at hvis et nettselskap innenfor sitt geografiske monopol i liten grad bruker eksterne entreprenører, blir markedet for lite til at entreprenørene kan øke kapasiteten/produktporteføljen. Det kan i sin tur gjøre at nettselskapet føler at det er for få tilbydere – en klassisk «høna og egget»-situasjon.
Bekymret for anbudspraksisen
Som en landsforening med mange medlemsbedrifter innenfor markedet for energientreprenører ser Nelfo med bekymring på hvordan anbudspraksisen – eller rettere sagt, mangelen på sådan – i mange tilfeller vil kunne forsinke og fordyre utbygging av strømnettet i årene som kommer. Industrien og husholdningene har ikke noe annet valg enn å akseptere å betale unødig høye bidrag for å få bygget nett, fordi nettselskapene har monopol.
Politikerne bestemmer rammene for nettselskapene. Derfor har de også de nødvendige verktøyene for å sikre at det brukes mer outsourcing. Da legger man også grunnlaget for at nettentreprenørene kan planlegge for økt kapasitet, ansette flere folk og kjøpe inn mer utstyr. For lokalpolitikere som har eierskap i nettselskapene, og ser risikoen for at mangel på nett gjør at de kan tape i konkurransen om nye industrietableringer, så bør dette stå høyt på agendaen.
Rent praktisk kan det løses gjennom regulatoriske grep. Ved å gi sterkere insentiver til å investere mer i nettet, og enda sterkere insentiver til at disse skal være mest mulig kostnadseffektive, vil flere aktører bygge ut mer nett i et høyere tempo – også ved hjelp av ekstern arbeidskraft.
Et moment som flere energipolitikere burde engasjere seg sterkere i, er hvilke deler av nettselskapenes monopol som reelt sett er naturlig, og hva som kan være konkurranseutsatt virksomhet. At kraftlinjene i ett område må være eid av én aktør er noe helt annet enn at den samme aktøren er nødt til å ha ansvaret for bygging, drift, vedlikehold og oppgradering. Det er fullt mulig å legge inn eksplisitte krav om konkurranseutsetting av arbeidsoppgaver gjennom nettreguleringen.
Igjen hviler ikke ansvaret bare på nasjonale politikere. Gjennom eierskap i nettselskapene har også lokalpolitikerne muligheten til å utøve eiermakt til beste for hele samfunnet.
Monopoler bør være så avgrenset som mulig og ha tydelige rammer og insentiver for å oppmuntre til konkurranse der mulig. Hvis vi fortsetter med dagens regulering av nettselskapene vil det koste oss dyrt – og vi forsinker det grønne skiftet som er grunnlaget for utvikling og bærekraftig vekst i landet vårt.
