Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Atle Harby, seniorforsker i Sintef Energi
I en kommentar til mitt innlegg «Grønt skifte er umulig uten videreutvikling av vannkraften», kommer forfatterne Nøland og Hjelmeland inn på økt effekt fra vannkraften og konsekvensen av dette. Kommentaren er preget av noen misforståelser jeg ønsker å oppklare.
Våre studier har vist at det er mulig å bygge om lag 20 GW mer effekt og pumpekraft uten store miljøvirkninger. Det er ikke behov for nye magasin, vi kan bruke de store magasinene vi har.
Magasinene vil heller ikke tømmes i løpet av en kort tidsperiode, eller bli tørrlagt, slik de to hevder. Magasinene vil tømmes litt og økes litt – i korte tidsrom som for eksempel hver uke, avhengig av værforholdene. Når det blåser for lite, produserer vi mye vannkraft og vannstanden synker litt. Når det blåser og vi får mer vindkraft enn vi trenger, stenger vi vannkraften og vannstanden stiger igjen – med pumpekraft eller vanlig tilsig av vann. Den samme balanseringen gjelder for variasjoner fra solenergi.
I vår studie av mulighetene for 20GW økt effekt og pumpekraft i norsk vannkraft, blir det ikke hurtige vannstandsendringer eller tørrlegging av magasin. Tvert imot er det gode muligheter for høyere vannstand gjennom vinteren, og vannstandsendringer opp og ned blir under 15 cm per time på det mest ekstreme i magasiner. Vi trenger ikke å bruke kraftverk med utløp til elv til dette, derfor påvirkes ikke vannføring i elver i det hele tatt.
Ved å utnytte pumpekraft, der overskuddsenergi fra vindkraft brukes til å pumpe vann fra ett magasin til et annet og på den måten «gjenbruke» vannet, blir ikke elvene og deres minstevannføring påvirket. Pumpekraft gir altså ikke mindre vannføring i elvene.
Nøland og Hjelmeland hevder at EU er bekymret for om vi tørrlegger våre elver, og om vannkraft har en plass i taksonomien. Det stemmer at dette diskuteres, og vi har fortsatt noen vassdrag og vannkraftverk som ikke møter dagens krav til bærekraft. Det jobber myndigheter, bransje og forskningsmiljøene med, og med moderne konsesjonsvilkår og bruk av miljødesign kan utfordringene løses. Dette kan helt riktig gi et visst produksjonstap – våre foreløpige tall for dette er i størrelsesorden 4 terrawattimer (TWh) – men det har svært liten sammenheng med mulighetene for mer effekt og pumpekraft.
20GW mer effekt og pumpekraft gir altså ikke tørrlagte elver eller magasiner. Minstevannføringer, miljøbaserte vannføringer og avbøtende tiltak i elvene kan fortsatt utføres uten at det påvirker mulighetene for økt effekt.
I Norge vil alltid vannkraften være essensiell i overskuelig fremtid. Vi skal fortsette å bruke vannkraft som vår største kilde til energiproduksjon, vi er jo Europas klart største vannkraftprodusent og på syvende plass i verdensperspektiv. Videre skal vi utvikle vannkraften til å balansere mye mer uregulerbar kraft fra sol og vind. Norsk vannkraft har egenskaper som gjør at dette fungerer godt i dag, men det er behov for videreutvikling for framtidas system slik at den kan spille en enda større rolle i energisystemet vårt.
Bransjen har nå begynt å se på muligheter for økt effekt og pumpekraft for alvor, og dette må følges opp av forskning og politikk for å sikre at de beste og mest bærekraftige løsningene velges.
