Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis, Institutt for elektrisk energi, NTNU og Martin Hjelmeland, PhD, produksjonsplanlegging for vannkraft, NTNU.

Atle Harby forklarer i Europower 3. februar hvorfor vannkraften kommer til å spille en essensiell rolle for å balansere opp mer uregulerbar kraft som havvind, landvind og solkraft. Ettersom væravhengig kraft ikke er i stand til å stå på egne ben, spiller vannkraften en nøkkelrolle.

Jo mer uregulerbar kraft det bygges, desto mer avhengig er vi av vannkraftens balanserende rolle. Vannkraftens mulighet for å balansere uregulerbar kraft er heller ikke ubegrenset. Må vi presse denne grensen før vi kan ha en teknologinøytral debatt?

Vi vil poengtere at fornybar energi ikke er det eneste alternativet for å kutte CO2-utslipp. Skal vi ha noen sjanse for å nå noen klimamål – enten i 2030 eller i 2050 – så kan vi ikke ha en snever og ideologisk tankegang. Med teknologinøytrale briller som åpner for alle utslippsfrie løsninger er det faktisk mulig å se for seg en veldig robust energimiks i fremtidens norske kraftsystem, uansett vær.

Kjernekraftens rolle

I et nytt forskningsprosjekt ved Institutt for elektrisk energi på NTNU skal vi se på kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem. Det sentrale blir å se på hvordan kjernekraft som en stabil arbeidshest i bunn av strømnettet kan øke verdien på vannkraften, og frigjøre verdifull balansekapasitet som i dag er låst fast i grunnlasten. Dette vil redusere behovene for overdimensjonering av vannkraften og strømnettet. Dette scenarioet vil også kunne frigjøre balansekapasitet fra vannkraften som kan hjelpe Europa med deres energiomstilling.

Kjernekraft bidrar ikke bare med store menger energi i systemet, den vil også bidra til effektbalansen – altså ha strøm tilgjengelig når vi trenger den. Dette kan redusere behovet for de største effektoppgraderingene i vannkraften, samtidig som det legger mindre press på at forbruker må tilpasse seg værgudene.

Økende systemkostnader

For å bygge ut mer uregulerbar kraft i Norge, kreves det mer tilgjengelig effekt fra regulerbare kilder. Vannkraften er en av løsningene. Men det er ikke den eneste, og en slik backup-løsning er langt ifra optimal med hensyn til forsyningssikkerheten. Vi forsøker nå å lappe på problemer som skulle vært adressert for over ti år siden.

For å oppgradere vannkraften må vi investere i større og flere turbiner i eksisterende vannkraftverk. Denne investeringskostnaden må dekkes gjennom at vannkraften produserer mer i de timene hvor strømprisen er høy.

Oppgraderingene er dermed avhengig av et strømmarked med høye og varierende priser. Stikk i strid med Støres løfte om lave og stabile strømpriser i Norge.

DNV anslår i sin nye rapport for Norges energiomstilling at vannkraften ikke vil øke effekten med mer enn tre prosent før 2030. Det dekker ikke mer enn én sjettedel av effektmangelen NVE estimerer vi kan få over samme periode. Svært høye prishopp vil dermed være nesten uunngåelig det neste tiåret, hvor fleksible forbrukere må ta en større rolle før ny regulerbar effekt blir tilgjengelig.

Bærekraftig vannkraft

Mer effektkjøring av vannkraften vil også tøye grensene for hvordan vi kan drifte et vassdrag uten at det går på bekostning av miljøet. Vannmagasinet tømmes i løpet av en kortere tidsperiode. Slik blir magasiner tørrlagt på kort tid, og man får lengre perioder med mindre vannføring i elvene. Dette er også en bekymring i EU, hvor det debatteres om tørrlagte elver og magasin har en plass i den grønne taksonomien. Vi må ikke stille oss slik at vannkraften vår slutter å være bærekraftig fordi vi driver rovdrift på den.

Hardkjøring og raskere tørrlegging av vannmagasiner og elver er også en motsetning til behovet for minstevannføring. Det gjør ikke akkurat vannkraften til en vinner på miljødesign, snarere tvert imot. Det å legge seg på minstevannføring vil gi et betydelige vanntap, som også blir nevnt av Harby.

Klimaendringer og ekstremvær

Energikommisjonen viser også at det norske strømnettet i fremtiden også vil være svært sårbart i tørrår. Vi er derfor avhengige av å ha flere ben å stå på. I en tid med klimaendringer og ekstremvær må vi ikke gjøre oss enda mer sårbare for vær og klima. Vi er nødt til å tenke større, smartere og ta kontroll over vår egen energiforsyning.

Her er det heldigvis flere som stiller spørsmål ved hvordan vi skal ha strømmen tilgjengelig når vi trenger den. Som NVE poengterer i rapporten «Det svinger mer med fornybar strøm», vil år med lite vind sammenfalle med år med lite regn. Må det gå så langt at vi opplever slike år før vi setter inn tiltak for å gjøre oss mindre avhengig av været?

Nær smertegrensen

De færreste av oss er villige til å gi slipp på levestandarden, så vi trenger ny utslippsfri energi og regulerbar effekt. Her vil kjernekraft gi oss nye ben å stå på. Ifølge FN er det også den energikilden med lavest avtrykk på økosystemer. Det er på tide at vi legger gamle følelser om kjernekraft bak oss og legger vitenskapelige fakta til grunn i denne debatten.

I 2008 stanset Åslaug Haga, daværende olje-og energiminister, muligheten for en satsing på Thorium og kjernekraft i Norge. Dette ble sterkt kritisert, hvor et av argumentene var at vi ville komme i en energikrise. Nå står vi her 15 år etterpå og tar konsekvensene av beslutningen til Åslaug Haga, nåværende toppsjef for Fornybar Norge.

Hadde vi tatt andre valg for 15 år siden hadde vi vært bedre rustet i dag, men den nest beste tiden for å endre energipolitisk retning er i dag.