Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Ja, de tabbet seg ut fordi RME ikke delte deres tolkning av gjeldende regelverk. Antagelig en kalkulert risiko, men etter mitt skjønn står jeg fortsatt på at RME kunne vært mere musikalske i sin tilnærming til Statnetts ønske om å sette marginaltapsprosenten til null.
Statnetts enorme flaskehalsinntekter har medført at Statnett satte ned uttakstariffen til null kroner ut 2023. I tillegg bestemte Statnett seg for å sette energileddet til null fra 1. september og ut 2023. I Distriktsenergi har vi drøftingsrett med Statnett og vi har stilt oss bak disse endringene.
Endringene betyr i praksis en mer moderat økning av nettleien enn hva som ellers ville vært tilfelle.
Det er Statnett som administrativt bestemmer at uttakstariffen settes til null. Det er også Statnett som administrativt har satt størrelsen på energileddet til en prosentuell andel av kraftprisen dvs. til pluss minus 15 prosent. Men det er ikke Statnett som har bestemt at det skal være et energiledd, det er forskriftsbestemt.
Ifølge regelverket for tariffering av nettleien skal energileddet i transmisjonstariffen avspeile marginale tapskostnader, jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 14–1 første ledd første punktum. RME legger her til grunn at dette ikke åpner for å sette energileddet til null. Ifølge lederen i Europower er dette nærmest utrolig og pinlig for Statnett. Statnett får to måneders dispensasjon og historien sier ikke noe om hvorvidt de vil få ytterligere dispensasjon eller ikke.
Fører helt galt av sted
Mitt poeng er, at når man legger til grunn at det er Statnett som bestemmer størrelsen på energileddet, må en også kunne sette dette til null i en periode, når begrunnelsen bak regelen fører helt galt av sted. Energileddet er der av en grunn, det skal gi signaler til etablering av produksjon der det er underskudd på produksjon og det skal gi signaler til forbruk om å legge seg der det er mye produksjon. I tillegg skal dette gi signaler om å kjøre produksjon i produksjonsøyeblikket.
Noen vil mene det er teoretisk fint, men nå betyr dette at de produsentene som ligger i sør, ikke bare får en høy kraftpris, men de får også et signal gjennom utbetaling av cash via energileddet for hver kWh de produserer. Dette stikk i strid med myndighetens anmodning om å holde igjen produksjon i sør.
Dette henger naturligvis ikke på greip.
Det henger så lite på greip at nettselskapene i disse områdene må øke nettleien betydelig om RME står på sitt. De må øke tariffen tilsvarende utbetalingen til produsenten i området. For enkelte nettselskap har vi nær en dobling av nettleien som resultat. Dette har åpenbart ikke vært hensikten med regelverket, som ikke har vært myntet på den situasjonen vi står i nå.
Bare for å presisere følgende; planene om å tilbakeføre ytterligere tapsinntekter til nettselskapene i sør, og Statnetts grep gjennom å sette uttakstariffen til null, kompenserer ikke for den nettleieøkningen som kommer om RME velger å stå på sitt og punktere mulighetene for Statnett til å midlertidig sette energileddet til null.
Utilsiktede virkninger i dagens situasjon
At det er mulig å tolke regelverket i Statnetts favør til tross for en skal-bestemmelse og ikke bare kan-bestemmelse mener jeg er godt mulig. Hensikten bak regelverket står seg ikke, eller mere konkret, regelen gir utilsiktede og uheldige resultater i dagens situasjon.
Dessuten er det Statnett som bestemmer administrativt størrelsen på energileddet, basert på kompliserte modeller der energileddet kunne nærmet seg null uten RMEs inngripen. Da bør det være fult mulig å sette energileddet til null i en periode uten at man undergraver regelen tatt i betraktning at hensikten bak denne ikke lenger står til troende i den nåværende situasjon. Dessuten er det også andre veier til Rom. De går gjennom dispensasjoner eller forskriftsendringer. Forskriftsendringer gjøres jo for tiden i ekspressfart, fordi verden gjør det nødvendig.
Det viktigste er likevel ikke hvorvidt det er forskriften som åpner for å sette energileddet til null eller ikke, eller om det må en dispensasjon til, eller en endring i forskriften, men at Statnett som har snudd seg i ekspressfart for å unngå uheldige unødvendige økninger av nettleien hos landets nettkunder, gis muligheten til å opprettholde vedtaket i Statnett styre med virkning ut 2023.
Lett å imøtekomme – om RME vil
Lederartikkelen i Europower tar til orde for at lederen i RME ikke kan begynne å utøve for mye skjønn i jobben sin. Regler er til for å følges, sier redaktøren. Til det er det å bemerke at forvaltningen utøver skjønn hele tiden, der vedtakene avgjøres i tråd med intensjonene bak reglene og etablert praksis. Nå lever vi i en rar tid, der vi opplever at regelverket tidvis passer dårlig med terrenget. Det øker rommet for tolkning av reglene og det øker rommet for skjønnsutøvelsen. Statnetts ønske om å legge til rette for mindre økning av nettleien hos sluttkundene i Norge er lett å imøtekomme om RME vil.
Begrunnelsen bak Statnetts beslutning er åpenbar, og bransjen stiller seg bak denne så langt jeg kjenner til. Jeg ønsker meg et fleksibelt RME, der hensynet til et godt resultat veier tungt innenfor rammen av regelverket, og ikke RME der regelrytteri står i veien for de gode resultater.
Hvorvidt RME er kongen av Strøm-Norge er jeg ikke helt sikker på at NVE er enig i. Så vidt jeg vet er NVE-sjefen, Kjetil Lund fortsatt sjefen for det hele.
