Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Kristin Lian, adm. direktør i Hafslund Eco Vannkraft. Lian er fast spaltist i Europower.
Jeg har gjort meg noen betraktninger etter at ekstremværet «Hans» rammet Østlandet hardt i begynnelsen av august.
Heldigvis dempet vannmagasinene flommen betydelig, men jeg mener vannkraften i fremtiden kan gi et enda viktigere bidrag til å redde liv og eiendom.
Ekstremværet Hans brakte med seg rekordstore vannmasser på store deler av Østlandet. Mange steder kom det godt over én måned med nedbør i løpet av et par døgn, og det ble målt 1000-årsflom flere steder.
Det spesielle med Hans var at det ble varslet relativt kort tid i forveien, kun et par dager mot vanligvis en uke. Uværet kom fra øst, mens uvær som regel kommer fra vest. Det var også uvanlig at det kom så mye nedbør samtidig i så å si alle de store vassdragene på Østlandet. Hafslund Eco er regulant i de fleste av disse vassdragene.
Takket være gode rutiner og beredskapsplaner, kunne vi reagere raskt. Da vi gjennom helgen 5. og 6. august fikk prognoser om at det var store nedbørsmengder på vei, ble det startet forhåndstapping i fjellmagasinene for å gjøre plass til de store nedbørsmengdene. Om ettermiddagen 7. august ble tappingen stanset, og alt vann i nedbørfeltene til magasinene ble samlet opp.
Det varierer fra magasin til magasin hvor mye man klarte å samle opp og dempe flommen. For Hallingdalsvassdraget har vi estimert at flomtoppen ble dempet med rundt 700 kubikkmeter per sekund (m3/s). Om lag 150 m3/s av dette som følge av forhåndstappingen. Det betyr at det som kunne blitt en 1000-årsflom, endte med en 100-200 årsflom. Vi kan bare tenke oss hvilke skader en 1000-årsflom ville medført. Ikke bare i Hallingdal, men også lengre ned i Drammensvassdraget. Det var god demping i flere vassdrag, men det fikk størst effekt i Hallingdal.
En ulykke kommer sjelden alene
Natt til onsdag 9. august steg vannføringen i Glomma raskt. Flomlukene ved Braskereidfoss åpnet seg ikke som de skulle, og i løpet av få timer trengte vannet inn i kraftstasjonen. Det var bra at fyllingsdammen ved siden av kraftverket til slutt ga etter, og vi fikk en kontrollert vannavledning/avrenning. Dette er en dam i konsekvensklasse 1 og dambruddet medførte ikke betydelig skader for tredjeperson. Det er satt i gang granskning av hendelsen, og vi vil dele erfaringene og læringspunktene.
Hvordan kan vi ruste oss for fremtidens ekstremvær?
Denne helgen har vi opplevd et nytt ustabilt værsystem med store nedbørsmengder, av noen kalt «Smalhans». Heldigvis hadde vi på forhånd klart å oppnå noe plass i magasinene, slik at vi også klarte å dempe den flommen.
Etter denne perioden med intens flomhåndtering er det noen refleksjoner jeg gjør meg: Klimaendringene vil øke betydningen av regulerbare vannkraftmagasiner, ikke bare for kraftsystemet, men også for flomdempingen. Klimaforskerne har lenge meldt om mer ekstremvær i fremtiden. Det må vi som samfunn forberede oss på og ikke minst gjelder det oss som kraftprodusenter.
Vi klarte å dempe flommen betydelig denne gangen, men flere steder kunne den vært dempet mer. Med mer ekstremvær blir behovet for magasiner som kan holde tilbake flomvannet større.
Det er tre punkter jeg tenker kan gjøre oss bedre rustet for fremtidens ekstremvær:
1. Flere steder er det strenge krav til høy sommervannstand. Denne gangen kom flommen tidlig i august. Det er uvanlig, men kan skje hyppigere fremover. Lavere krav til sommervannstand vil gjøre oss mindre sårbare for ekstremvær i sommermånedene.
2. I enkelte magasiner er det mulig å heve høyeste regulerte vannstand (HRV) uten vesentlige ulemper, i hvert fall sammenliknet med skadene en flom medfører. Høyere HRV vil øke flomdempingskapasiteten i magasinene, og gi noe økt produksjon.
3. Jeg mener også vi må kunne diskutere om det er mulig å overføre flomvann fra flomutsatte vernede vassdrag til regulerte vassdrag. Denne gangen kom nedbøren i de store vassdragene på Østlandet, og en slik løsning ville hatt mindre å si. Men i flommene på Vestlandet i oktober 2014 ble det store skader blant annet i de vernede vassdragene Flåm og Vosso, mens regulerte nabovassdrag klarte seg uten skader. I etterkant ble det iverksatt inngripende flomvern i de vernede vassdragene. Med fremtidens ekstremvær kan det å fraføre noe vann være nødvendig, også for å bevare verneverdiene i vassdragene våre.
For oss vannkraftprodusenter har Hans vært nok en vekker på hvilke enorme krefter vi forvalter. Takket være gode rutiner, beredskapsplaner, godt regulantsamarbeid og ikke minst iherdig innsats fra alle som håndterte flommen, både i egne og andres rekker, gikk det ikke verre denne gangen.
