Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Kristin Lian, konserndirektør i Hafslund Eco Vannkraft
Strømprisutvalget leverer sin rapport på torsdag. Jeg er vanligvis et ja-menneske, men hvis jeg satt i utvalget, ville jeg sannsynligvis sagt «nei, dette er ingen god idé» flere ganger. La meg forklare.
De høye strømprisene preget den politiske debatten i fjor vinter, og tidlig i 2023 ble strømprisutvalget satt i gang for å finne løsninger. Ikke bare løsninger som skal gi stabile og forutsigbare priser, men også løsninger som gir god forsyningssikkerhet og sikrer investeringer i fornybar energi.
Flere av forslagene strømprisutvalget skal vurdere, vil gripe inn i kraftmarkedet og dermed øke totalkostnaden for kraftsystemet. Det er viktig å huske at regningen for kraftsystemet til syvende og sist havner hos brukerne, enten via strømregningen eller skatteseddelen. Derfor gagner det samfunnet at kraftsystemet er effektivt og har en så lav totalkostnad som mulig.
Det var også årsaken til at energimarkedet i sin tid ble etablert gjennom Energiloven. Fordi markedsnære løsninger best gir et kostnadseffektivt kraftsystem med best mulig vanndisponering og god forsyningssikkerhet.
Klimamålene krever at det investeres svært mye i ny fornybar kraftproduksjon, og det krever at investorer har tillit til markedsprisene. Da er det viktig å huske at sterkere, politisk inngripen i markedet gir mindre troverdige markedspriser.
Denne erkjennelsen preger også mine vurderinger av de sentrale tiltakene utvalget skal vurdere:
Eget marked for norsk forbruk. Mitt svar: Nei
En egen auksjon for innenlandsk forbruk forut for den europeiske auksjonen løser ingenting. Både kjøpere og selgere vil kunne delta i begge markeder og sannsynligvis handle bort eventuelle prisforskjeller.
Dersom man hindrer aktører å delta i begge markedene, risikerer man en rekke andre utfordringer. I tørrår kan det bli vanskelig å sikre import og i våtår økes flomrisiko, og verdien av vannet reduseres om det ikke kan utveksles. Det vil bli svært krevende å få en god ressursutnyttelse av vann, vind og sol med et slikt dobbelt marked.
Eksportrestriksjoner – Mitt svar: Nei
Været skifter, og Norge vil ofte ha behov for å importere kraft. Kraftutveksling muliggjør utnyttelse av de til enhver tid billigste ressursene i et større område. Både Norge og Europa tjener på kraftutveksling. Beregninger viser at kraftutveksling i Europa gir en samfunnsøkonomisk nytte på 34 milliarder euro hvert år.
I tillegg til den samfunnsøkonomiske nytten, gir også kraftutvekslingen mye mindre naturinngrep enn om alle land skulle sørge for egen forsyning uten mulighet for utveksling. Dessuten, NVE har advart om at eksportrestriksjoner kan være i strid med EØS-avtalen og føre til mottiltak fra landene rundt oss.
Energieffektivisering og forbruksfleksibilitet – Mitt svar: Ja
Markedspriser er avgjørende for å utløse energieffektivisering og fleksibilitet i forbruket. Fleksibilitet blir viktigere med økt andel uregulerbar, fornybar kraftproduksjon for at vi skal klare å utnytte kraften.
Den viktigste driveren for at forbrukere skal redusere eller tilpasse forbruket sitt, er om de kan spare penger på det. Derfor kommer verdien av forbrukerfleksibilitet tydeligst til syne i strømprisen.
Det er store muligheter for å utvikle teknologiske løsninger som kan gjøre forbruket mer fleksibelt, men jeg mener det er viktig at forbrukerne eksponeres for prisen - for å få en hensiktsmessig utvikling i dette markedet.
Fastprisavtaler – Mitt svar: Tja
Et velfungerende marked for fastpriskontrakter er et verdifullt supplement til spotmarkedet og det gir næringsliv og husholdninger større forutsigbarhet.
Økt tilgjengelighet av kraftkjøpsavtaler (PPA) er en viktig del av EUs forslag til markedsreform. Det kan være grunn til å se på EUs forslag om garantiordninger kan gjøre denne typen avtaler mer tilgjengelig for mindre markedsaktører også i Norge. Her er jeg positiv og åpen for gode forslag.
Det er imidlertid verdt å ta med seg at økt bruk av bilaterale avtaler og PPAer vil kunne gi utfordringer for en transparent prisdannelse, og føre til at fremtidsprisen er mer usikker og vanskelig tilgjengelig. Dersom man skal legge til rette for mer omsetning av kraft utenfor spotmarkedet er det viktig at dette ikke resulterer i et mindre likvid og velfungerende spotmarked.
Markedet er satt på prøve
Dette er bare et lite knippe av tiltakene utvalget skal vurdere. Kraftsystemet ble satt på en gedigen prøve med bortfall av vesentlige deler av europeisk energiforsyning ved opptakten til Ukraina-krigen. Markedet har vist styrke gjennom å opprettholde forsyningssikkerheten i denne meget krevende situasjonen, men det er også rom for forbedringer.
Jeg er gleder meg derfor til å lese hva utvalget konkluderer med og delta i den påfølgende debatten når utvalget leverer sin rapport torsdag 12. oktober.
Kristin Lian er fast spaltist i Europower.
