Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Andreas Halse, bystyrerepresentant, Oslo Arbeiderparti

I fjor fikk vi ny nettleie her i landet. Nå betaler vi ikke lenger bare for forbruket, vi betaler også for effekten. Hensikten er selvfølgelig å sikre mest mulig effektiv ressursbruk. Hvis vi klarer å holde effekttoppene nede, så sparer fellesskapet store investeringer i nytt og oppgradert nett.

Da er det grunn til å spørre seg om reguleringene vi har faktisk bidrar til det formålet.

Her følger noen eksempler fra min egen leilighet og vårt sameie på hva slags utfordringer vi fortsatt ikke har løst.

Vi har fjernvarme hjemme hos meg. Det betyr at min familie har et generelt lavt strømforbruk, på under 6000 kWh i året. Elvia har satt grensen for effektleddet på 2 kWh. Vi ligger nesten alltid under, men hver eneste måned ender vi opp med at fem-ti timer ligger over. Det koster 75 kroner i måneden, altså 900 kroner i året.

Siden den nye nettleia ble innført har vi ikke vært over 3 kWh i effekt en eneste gang. Jeg har prøvd, men jeg har gitt opp å få familien med på å styre forbruket så vi aldri kommer over grensa på 2 kWh. For en som har bakgrunn i innovasjonsstudier, så er ikke det så overraskende. Når avstanden fra handling til belønning blir stor, og belønningen i tillegg er ganske liten, så er det sjelden man klarer å påvirke folks handlinger.

Heldigvis finnes det teknologi som kan hjelpe oss. Et batteri som kan yte 1 kWh er stort nok til å balansere effektbruken vår, og sørge for at vi aldri trekker mer enn 2kW fra nettet.

Dette er ikke akkurat standard i Norge, men sånne batterier fins. De kan muligens være lønnsomme i et tiårsperspektiv. Men utover å finne plass og aksept fra kona, så er det et viktig spørsmål som må besvares før man gjør en sånn investering:

Kan jeg stole på at nettleia ikke endres de neste ti årene? Det skal ikke mer til enn at effektgrensa flyttes til 3 kWh eller 1,5 kWh, og så endres hele regnestykket.

I sameiet vårt er det 44 enheter. Samfunnsøkonomisk er det åpenbart ikke optimalt at vi har hvert vårt batteri. Vi burde heller ha et felles batteri som balanserer for oss alle.

Vi vet ikke hvordan effektbruken er i de forskjellige leilighetene. Hvis vi antar at det er som hos oss, så ligger det jevnt under 2 kWh, men går over uten at det er noe særlig jevnt mønster. De fleste opplever nok noen klare topper i effektuttaket, men det er ikke mye grunn til å tro at det skjer samtidig. Et batteri som kan yte 20-30 kWh vil sannsynligvis være nok til å balansere effekten under 2 kWh for oss alle.

Et batteri på 30 kWh som kan yte 30 kWh, kan sameiet få kjøpt til rundt 150.000 kroner, pluss montering. Vi har plass i garasjen, og det vil spare oss for 900 x 44= 39.600 kroner i året. Selv med dagens renter er det lønnsomt i løpet av fire-fem år. Og da har vi ikke tatt med gevinsten av at batteriet kan kjøpe strøm når det er billig.

Det er noen klare utfordringer for oss som sameie hvis vi vil gjøre noe sånt:

  • Batteriet havner utenfor måleren. Per nå har vi ikke noen lovlig måte å bruke dette til å kutte kostnadene på. Vi kan se at det lønner seg, men det er noen andre som får gevinsten.
  • Vi har ikke tilgang til data fra Elhub fra leilighetene. Vi kan ikke beregne hva vi faktisk trenger for å dekke effekttoppene uten disse dataene. Vi må få hver enkelt beboer til å gi oss data. Alle som har vært i et styre i et borettslag eller sameie, skjønner hvor vanskelig det vil være.

Spørsmålet er likevel om det er et mål at sameier som vårt skal investere i sånne batterier. Kanskje er det nettselskapet som skal ta den jobben. Summen vi sparer som enkeltkunder skal jo tilsvare summen nettselskapet sparer i drift og investeringer. Hvis ikke det stemmer, så er vel nettleia satt feil?

Det er rimelig god grunn til å tro at et større batteri et sted på nettet, vil være det klart mest effektive. Jo flere enheter man kan balansere effekten mellom, jo lettere og billigere er det. Det er en grunn til at for eksempel Australia investerer i gigantiske batterier for å balansere nettet. I Norge har ikke nettselskapet lov til å eie batteriet. Da blir de nemlig en strømselger, og det får ikke en netteier lov til å være.

Reguleringen av nettet har som hensikt å sørge for at vi har et mest mulig effektiv nett. Batterienes rivende utvikling gjør at de kan levere stadig mer for oss, både i form av arbitrasje og som balansetjenester. De kan rett og slett spare oss for kostnader.

Per nå er det likevel vanskelig å se hvordan vi som privatkunder kan utnytte fordelene. Men det kan jo knapt nok nettselskapene heller. I en tid hvor alle klager over at nettet er fullt, er det vel på tide å vurdere om dette virkelig er effektiv regulering.