Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Av Toini Løvseth, direktør for avdeling for produksjon, marked og eneriomstilling.

Statsrådene Kjersti Toppe og Terje Aasland har nylig lagt frem et knippe forslag til innstramminger for strømsalgbransjen. Fornybar Norge har selv bedt myndighetene om å stramme til, men forslaget om makspåslag må være et arbeidsuhell.

Her trenger ikke strømleverandørene en gang å utarbeide egne motargumenter, det holder å henvise til Konkurransetilsynet. Tilsynet har over tid vært tydelig på de uheldige konsekvensene av maksimale priser og påslag.

For det første er det unødvendig. Over tid er det ingenting som tilsier at leverandørene har for høye påslag, snarere tvert om.

For det andre er prisregulering et svært sterkt virkemiddel, som må være tilsvarende godt begrunnet.

For det tredje har det erfaringsmessig heller negative enn positive effekter. Setter man påslaget for lavt, vil det gå ut over tilbydernes evne til å levere, og dermed konkurransen i markedet. Setter man taket for høyt risikerer man å drive prisen høyere enn nødvendig. For erfaringen tilsier at maksprisen blir gjeldende pris. Regulert pris gir altså mindre konkurranse, og konkurranse er bra for kundene.

Bransjen jobber nå med å utvikle nye standardavtaler for de rene strømleveransene. Tilleggstjenestene, som det å ta i bruk nye teknologiske løsninger for å redusere energibehovet, vil da bli skilt ut i egne avtaler. Det vil i tillegg til den nye prisopplysningsforskriften bidra til ytterligere forenkling og oversikt for kundene, som enkelt kan finne en leverandør med svært lave påslag.

Innføring av et makspåslag er lite hensiktsmessig og lite sannsynlig. Problemet Toppe og Aasland vil ha bukt med, kommer til å være løst før en eventuell forskrift vil rekke å tre i kraft. Derfor vier vi ikke mye oppmerksomhet til dette forslaget.