Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og postdoktor Martin Hjelmeland, NTNU
Vår kollega Ole-Morten Midtgård skrev nylig ytringen «Kjernekraftpropaganda virker», hvor han forsøker å forstå for noen av våre argumenter for kjernekraft. Han er ikke imot kjernekraft, men tar samtidig tydelig avstand fra propaganda. Der er vi helt enige.
Det er derfor Neres-prosjektet ble opprettet på NTNU - for å bygge opp beslutningsgrunnlag basert på kunnskap i stedet for synsing, som dessverre har preget kjernekraftdebatten i Norge altfor lenge.
Det blir helt feil å si nei til kjernekraft i Norge basert på et utdatert kunnskapsgrunnlag fra 1970-tallet.
Derfor kreves det en ny utredning som tar innover seg at situasjonen er helt annerledes i dag. Det meste av vannkraftpotensialet er tatt ut og det forventes store underskudd på fast, regulerbar effekt i fremtidens energisystem.
Modellering
Nylig presenterte vi de første resultatene fra Neres-prosjektet på en klimakonferanse i Wien. I et av de publiserte arbeidene fokuserer vi på det nordiske og nordeuropeiske energisystemet. Her viser vi frem usikkerhetene i hvordan systemet vanligvis modelleres - og viktigheten av bedre modellering av vannkraft.
Kjernekraft kan spille en betydelig rolle hvis vi tar lærdom av land som har klart å bygge standardisert kjernekraft. Et annet arbeid viser at kjernekraft kan bli viktig for å realisere hydrogenøkonomien og for å gjøre det kostnadseffektivt å kutte utslipp i vanskelige industrielle sektorer. I tillegg har vi også studert hvordan kjernekraft kan bistå for å nå FNs bærekraftsmål (SDGs).
Midtgård hevder at moderne kjernekraft har «noen alvorlige bærekraftsutfordringer som enda ikke er løst» - uten faglig forankring. EUs vitenskapspanel leverte et omfattende arbeid i 2020 som fant at kjernekraft er minst like bærekraftig – hvis ikke mer bærekraftig – enn samtlige alternativer. Det ble også dokumentert at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden som finnes og at det er fullt mulig å håndtere radioaktivt avfall på en trygg måte.
Som oppfølging studerte FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) samtlige energikilder ut ifra bærekraftskriterier. De finner at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer (klima, natur og miljø), materialbruk (mineraler, metaller og gruvedrift) og menneskelig helse (inklusiv kreft).
– Misforståelse
Det er nok en misforståelse om Midtgård tenker at kjernekraft skal stoppe utrullingen av fornybar energi. Det er uansvarlig å ikke plukke lavhengende frukter for å oppnå utslippskutt her og nå. Samtidig må vi også være ansvarlige nok til å plukke de høythengende fruktene for det lange løp, om vi vil skal komme i mål med det grønne skiftet.
Hva det tyske Energiewende har lært oss, er at det ikke blir enklere å kutte utslipp over tid, men heller vanskeligere. Spesielt om man ikke er villige til å bruke alle verktøy. Kjernekraften har historisk vist oss at det går an å kutte utslipp mye raskere enn i dag. Vi mener det er uansvarlig å ikke la alle spillere få komme på banen i klimakampen. Det grønne skiftet er et maraton – ikke en sprint.
Det er viktig å forstå at kampen mot klimaendringer krever en tverrfaglig tilnærming. Det handler om å utnytte styrkene til ulike teknologier i en balansert energimiks. Kjernekraften bør ikke være en erstatning for fornybar energi, men heller et supplement. En kombinasjon av fornybare energikilder og kjernekraft kan være nøkkelen til en raskere overgang til et bærekraftig energisystem.
Når kjernekraften kommer på banen, kan vi restaurere mer urørt natur og redusere karbonintensiteten ytterligere uten å gå på kompromiss med menneskelig levestandard i femtidens fossilfrie samfunn. Historisk er det først og fremst høyere energitetthet som har drivet menneskeheten fremover og redusert miljøskader.
Presenterte forskning for IEA
Nylig deltok vi på den årlige klimakonferansen til det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hvor vi hadde gleden av å presentere vår nyeste forskning. Der møtte vi direktøren for det internasjonale energibyrået (IEA) – Fatih Birol. Han var tydelig på at kjernekraftens comeback står for døren. I deres nye nullutslippsscenario for å nå halvannengraders-målet spår de at kjernekraften må øke med 124 prosent sammenlignet med dagens nivå. Det er verdt å merke seg at dette bare er ett av mange scenarioer: Av de 97 scenarioene som det internasjonale klimapanelet (IPCC) har skissert, peker ett av dem til og med mot en åttedobling av kjernekraftkapasiteten innen 2050.
Avslutningsvis vil vi understreke viktigheten av en åpen og teknologinøytral tilnærming til energispørsmål. Den anerkjente fysikeren Max Planck bemerket en gang at vitenskapelige innsikter ikke alltid vinner frem ved å overbevise dagens kritikere, men ved at nye generasjoner vokser opp med et friskt og nysgjerrig perspektiv på saken.
I stedet for å vente på en ny generasjon, oppfordrer vi alle til å utfordre slike tendenser ved å reevaluere etablerte sannheter. Kjernekraft er en teknologi som tidvis har hatt en kontroversiell reise, men som nå fortjener å bli sett på med nye øyne.
