Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Even Tukun, advokat og siviløkonom, PwC Bergen
Nylig la Energikommisjonen fram sin rapport «Mer av alt – raskere». I rapporten sier kommisjonen at skal klimamålene nås, er det massive behov for mer fornybar kraft raskt. Norge kan gå fra en situasjon med overskudd av kraft til underskudd i løpet av noen få år.
Næringsaktørene og privat kapital er klare for å bygge mer vindkraft. For å frigjøre investeringene, er det viktig å ha på plass gode regulatoriske rammevilkår.
For å bygge, eie og drive et vindkraftanlegg kreves det etter energiloven konsesjon fra NVE. Konsesjon kan gis når fordelene ved vindkraftprosjektet er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser.
Det følger av plan- og bygningsloven at vindkraft i utgangspunktet bare kan iverksettes så lenge det ikke er i strid med kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Olje- og energidepartementet kan likevel overstyre ved å bestemme at endelig konsesjon til vindkraftanlegg får samme rettsvirkning som en statlig arealplan.
I det pågående høringsforslaget til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven, er det foreslått at nasjonale føringer for arealplanlegging bør gjelde for vindkraftutbygging. I høringsforslaget vises det til at i Olje- og energidepartementets tilrådning i vindkraftmeldingen «Vindkraft på land — Endringer i konsesjonsbehandlingen», legges det opp til at disse nasjonale føringene skal kunne brukes for å sikre en sterkere vektlegging av landskap og miljø i vindkraftsaker.
Etter at vindkraftmeldingen ble publisert i 2020, har forutsetningene endret seg. Blant annet har strømkrisen i Europa tydeliggjort at det er behov for rask utbygging av fornybar energi, Norge har inngått nye internasjonale miljøforpliktelser og EU har lansert en plan for å fremskynde overgangen til et klimanøytralt samfunn.
Når det gjelder utbygging av vindkraft på land, står myndighetene overfor et valg. Landbasert vindkraft er den produksjonsformen som har lavest kostnader per produsert kWh, og som kan ha kort realiseringstid. I tillegg gir vindkraftutbygging kommunale inntekter, lokal verdiskapning og arbeidsplasser. Derfor er vindkraftutbygging på land godt egnet for å bidra til å nå målene om lave energipriser og oppfyllelse av klimamålene.
På den annen side, vil landbasert vindkraft ofte være skadelig for lokal natur, miljø, naboer og annen virksomhet. I flere kommuner har det vært folkeopprør og stor motstand mot utbygging av vindkraft.
Det er grunn til å stille spørsmål om virkningene for landskap og miljø bør vektlegges i mindre grad ved konsesjonsbehandlingen, siden det kan føre til at vi får bygget ut mindre fornybar kraft og ikke når klimamål.
Det er viktig at hensyn til lave energipriser og klimamål vektlegges, blant annet fordi grønn industri og lave klimautslipp er en forutsetning for å ta vare på miljøet i tillegg til at det er behov for rask utbygging av bærekraftig energi. Ifølge NVE er dessuten hensynene til naturmangfold, naboer og omkringliggende virksomheter vektlagt i betydelig grad også i dagens regulering.
Et alternativ er å la utbyggerne betale de reelle utgiftene for utbygging, i den grad det lar seg gjøre, og kompensere for eventuelle negative lokale virkninger, enten økonomisk eller ved å gjennomføre lokale, avbøtende miljøtiltak. Dette vil også kunne gi utbyggerne insentiv til å flytte vindkraftproduksjon dit de negative virkningene er lavest, for eksempel til industriområder og langs veier.
Forholdene er endret siden vindkraftmeldingen kom tilbake i 2020. Derfor bør man revurdere standpunktet om å vektlegge hensyn til landskap og miljø sterkere. Vi trenger nye tydelige retningslinjer om hvordan man skal balansere hensynene til vern av landskap og miljø og utbygging av mer bærekraftig energi.
