Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterenes regning.
Av Per Ove Eikeland, Forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og Berit Tennbakk, Partner i Thema Consulting Group.
Eric Nævdal hevder i et debattinnlegg i Aftenposten 16.1 at utbygging av kraft i Norge ikke kan gi lavere priser enn på kontinentet fordi «Norge har gjennom sin tilknytning til EUs 3. energimarkedspakke forpliktet seg til man skal fortsette å bygge ut kraftforbindelser til utlandet helt til prisforskjellene mellom Norge og kontinentet er borte.» Begrunnelsen for konklusjonen er at EU pålegger Norge å bruke flaskehalsinntektene fra kablene til å bygge flere kabler.
Debattinnlegget er blant annet imøtegått av Statnetts kommunikasjonsdirektør Henrik Glette og Fornybar Norges Toini Løvseth, som blant annet viser til at det er den norske reguleringsmyndigheten for energi som godkjenner bruken av flaskehalsinntektene og utbygging av nye kabler.
For å opplyse debatten kan det være på sin plass å se nærmere på hva EUs gjeldende regelverk sier om bruk av flaskehalsinntektene.
EUs regler for bruk av flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter skal prioriteres til to mål: å sikre at eksisterende kabelkapasitet uhindret skal kunne utnyttes best mulig, og til tiltak for å opprettholde eller øke kapasiteten. Det siste inkluderer nettinvesteringer internt i landene som bidrar til å redusere flaskehalser på kablene. Når disse prioriterte målene er tilstrekkelig ivaretatt, kan flaskehalsinntektene, etter godkjenning fra den nasjonale reguleringsmyndigheten, brukes til å redusere kundenes nettariffer.
EUs regler for bruk av flaskehalser pålegger med andre ord Statnett å sikre at eksisterende kabler brukes slik at kraften kan flyte fra lav- til høyprisområder og til å forsterke kapasiteten i det innenlandske nettet dersom det er nødvendig for å sikre at kabelkapasiteten kan utnyttes optimalt. Siden flyten på kablene fra Norge til utlandet i liten grad begrenses, kan Statnett bruke inntektene til å redusere nettleien som kundene betaler, noe de har fått godkjent av norske myndigheter og faktisk gjør. At Norge allerede har betydelig overføringskapasitet gjennom eksisterende kabler betyr at reglene ikke utløser en automatisk plikt om investeringer i nye kabler.
EUs regler for bruk av eksisterende kabler
Hva betyr det så at Statnett skal sikre uhindret bruk av kabelen hvis prisene er lavere på den norske siden? Her vedtok EU i 2019 at minst 70 prosent av kapasiteten på kablene skal stilles til rådighet for handel. Denne regelen er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå. Men den betyr at det finnes et handlingsrom når det gjelder utnyttelse av kabelkapasitet dersom det er nødvendig av hensyn til driftssikkerheten i nettet.
Frem til 2026 kan søke EU om unntak fra 70 prosent-regelen hvis flaskehalser i internt nett begrenser hvor mye kraft som kan sendes gjennom kabelen. Begrunnelsen for det er at de skal få tid på seg til å gjennomføre de nødvendige investeringene for å oppfylle de prioriterte kravene.
EUs mål om investeringer i ny kapasitet på overføringskabler
Er det så slik at EU ikke har noen bestemmelser om investeringer i kabler mellom land? Joda, men det bestemmes ikke av flaskehalsinntektene. EU vedtok i 2014 et mål om at alle land innen 2030 skal ha kapasitet for overføring til naboland tilsvarende minst 15 prosent av landets samlede produksjonskapasitet.
Dette målet ble satt for å sikre energiforsyningen til alle land i Europa og å legge til rette for at landene kan investere i mer fornybar kraft. Norge overstiger dette målet med god margin.
Mål om like priser
Verken EU eller ACER har et mål om eller bestemmelser som sier at det skal investeres i kabelkapasitet inntil prisene blir like. Målet er å øke handelen mellom EU-landene for å redusere de samlede systemkostnadene. Det er ikke ansett som god samfunnsøkonomi, verken i Norge eller Europa, å bygge ut så mye overføringskapasitet at det aldri oppstår flaskehalser og dermed prisforskjeller.
