Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens analyser og synspunkter.

Av Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny

Norge er på stø kurs mot et kraftunderskudd om kort tid. Hva vi kan gjøre her og nå for å unngå kraftunderskuddet? For det første må vi ha en debatt som ikke er låst i en «enten eller-tankegang».

I Eviny er vi energiagnostikere, som betyr at vi er positive til alle kommersielle, utslippsfrie energiformer. Problemet med kraftdebatten i Norge er at den er låst i en enten eller debatt som bruker mer tid på å trekke andres motiver i tvil: Den teknologien jeg tror på er den eneste riktige å satse på. Min teknologi er problemfri, i hvert fall sammenlignet med din.

Mens det krangles om hva som er den rette vei, øker ikke kraftproduksjonen med en eneste TWh.

Kraftdebatten trenger mindre skråsikkerhet, mer saklig debatt, og at ikke anklager om bakenforliggende motiver brukes for å overskygge de reelle problemene. Det burde ikke være en motsetning mellom å mene at kjernekraft en gang i fremtiden kan utgjøre et positivt bidrag i det norske energisystemet, og samtidig anerkjenne at det ikke løser utfordringene vi står overfor her og nå. Det er, som med all annen teknologiutvikling som er i tidligfase, svært krevende å spå hva som blir lønnsomt i fremtiden.

Må skille mellom kort og lang sikt

Å unngå et kraftunderskudd frem mot 2030 og veien mot nullutslipp i 2050 krever tiltak hvert eneste år fremover. Særlig i det lange bildet er det stor usikkerhet knyttet til hvilke energikilder som vil kunne dekke veksten i kraftbehovet vårt. Utviklingen vil avhenge av flere faktorer, som for eksempel teknologi- og kostnadsutvikling. Det er umulig å si noe sikkert om utviklingen i disse faktorene nå. Løsningen ligger derfor ikke i én energiform, men en sammensetning av flere og vi må skille mellom hva som trengs på kort og lengre sikt.

I det korte bildet vil energieffektivisering, solkraft, og utnyttelse av overskuddsenergi, som fjernvarme, kunne gi viktige bidrag. Dette er modne og relativt kostnadseffektive teknologier, som kan realiseres innen kort tid.

Det er ingen andre teknologier som kan bidra med tilsvarende mengder kostnadseffektiv kraftproduksjon, som vindkraft på land og utvidelser av vannkraftverk. Kostnadseffektiv kraftproduksjon er en forutsetning for at vi skal videreutvikle norsk industri. Denne typen kraftprosjekter har lang utviklingstid og krever stor grad av offentlig involvering. Det er bra, men følgene er at vi må starte modningen av prosjektene i dag, for at de skal være i produksjon til vi trenger kraften, om ikke så mange år.

På lengre sikt vil andre energikilder kunne bli konkurransedyktige i norsk sammenheng. Mange engasjerer seg for at vi i Norge skal utforske kjernekraft og ser på det som løsningen for å dekke et fremtidig kraftunderskudd. Vi i Eviny mener ikke at det er feil at relevante kompetansemiljø utreder kjernekraft, men påpeker at det ikke må stå i veien for andre teknologier som har betydelig større potensiale på kort og mellomlang sikt som løsning på en anstrengt kraftsituasjon som er her allerede nå.

Også energisektorens ansvar

Vi som driver selskaper innen energisektoren har et ansvar for at diskusjonen rundt kraftmangelen og -løsningene fører samfunnet fremover. Det er mange problemstillinger knyttet til kraftutbygging og -produksjon som bør diskuteres konstruktivt, som: Hvordan gjøre det attraktivt for kommunene og befolkningen å legge til rette for prosjekter? Hvordan ivareta natur og biologisk mangfold? Hva skal kraften brukes til? Istedenfor diskuteres det nå med et enten eller-tankesett hva som er rett og galt. Dette vil kun opprettholde status quo.

Løsningen på energikrisen og høye strømpriser er tredelt: Spar mer strøm, bygg mer kraft og nett, og bruk teknologi til å utnytte kapasitet i nettet og kraften vi har bedre.

La oss heller diskutere hvordan vi skal få til dette, enn å være låst i en «enten eller-tankegang» hvor vi bruker all vår tid på å diskutere hvilken teknologi som kanskje er best én eller annen gang i fremtiden.