Av Per-Erik Ramstad, styreleder i Finnmark Kraft og Jan Olli, direktør i FeFo
Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
I «Debatten» på NRK1 7. mars var temaet eierskap av vindmølleparker. 67 prosent er utenlandskeid, og lite av overskuddet blir igjen i lokalsamfunnet, blir det fortalt.
I Finnmark har vi gjort noe med dette – allerede i 2009. Da tok de lokale kraftselskapene i Finnmark og Nord-Troms, sammen med Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) grep for å sikre at vind- og vannkraftressursene utnyttes på en måte vi selv ønsker, og at verdiskapingen kommer Finnmark og lokalsamfunnet til gode.
FeFo ble opprettet 1. juli 2006 i etter Finnmarksloven av 17. juni 2005. Finnmarksloven er et direkte resultat av Samerettsutvalgets (oppnevnt i 1980) arbeid og er en anerkjennelse av det samiske folks landrettigheter i Finnmark, og utgjør i dag en viktig del av den samiske selvbestemmelsen. Dette er en av de store politiske milepælene for samiske rettigheter i Norge. Loven anerkjenner også den øvrige befolkningens rettigheter, og FeFo er i dag grunneier av rundt 95 prosent av landarealet i Finnmark, på vegne av alle som bor her.
I tiden rett før og rett etter etableringen opplevde FeFo at det var et stort press fra aktører utenfor Finnmark, nasjonale og internasjonale, som ønsket å bygge vindmølleparker i Finnmark. FeFo så med bekymring på dette fordi Finnmark stod i fare for å få mange vindmølleparker, uten lokal medvirkning og uten at FeFo som grunneier og andre rettighetshavere ble hensyntatt. Reindriftsnæringen ble kontaktet direkte, uten en forutgående prosess med FeFo som grunneier. Aktørene satset på at de ville få tillatelse til ekspropriasjon. For grunneier og andre rettighetshavere med ekspropriasjonsrettslig vern, er ekspropriasjon en dårlig løsning, både når det gjelder muligheten til reell medvirkning, men også i økonomisk øyemed.
På grunn av bekymringen FeFo hadde for utviklingen, tok FeFo kontakt med de lokale kraftselskapene og tilbød en enerett til vind- og vannkraftressursene på Finnmarkseiendommen dersom de samlet seg om et felles kraftselskap for nye prosjekter. Kraftselskapene var i utgangspunktet skeptiske, men fant etter hvert ut at dette er en god idé. De stilte krav om at FeFo måtte bli medeier på like vilkår som kraftselskapene. Det gikk FeFo med på, og Finnmark Kraft AS var en realitet.
Hele tanken bak etableringen av Finnmark Kraft AS var å sikre at naturressursene utnyttes på en måte vi selv ønsker, at rettighetshaveres- og lokalsamfunnenes interesser ivaretas på en god måte, og at verdiskapingen kommer Finnmark og lokalsamfunnet til gode. Kort og godt kontroll av egne ressurser gjennom eierskap. Fra FeFos side forventes det at Finnmark Kraft ikke søker om ekspropriasjonstillatelse. Det betyr at FeFo som grunneier i større grad har kontroll over ressursene på Finnmarkseiendommen, ikke minst for å ivareta interessene til blant annet reindriftsnæringen.
Lenge virket dette helt etter hensikten. Dette til tross for at noen aktører hevdet at eneretten Finnmark Kraft AS hadde fått var ulovlig, var det ingen som utfordret dette – før i de aller siste årene. Det henger selvsagt noe sammen med økte energipriser, men også at avtaler med grunneier synes å bety mindre for myndighetene i dag, når konsesjonssøknader behandles. I forslag til revisjon av energiloven og plan- og bygningsloven er grunneiers rolle ikke nevnt. Dette mener vi er svært uheldig, og det vil danne grunnlag for nye arealkonflikter. FeFo er selvsagt forpliktet til å beskytte sine arealer mot slike inngrep.
Finnmark Kraft AS og eierne driver og eier i dag vindmølleparken på Havøygavelen i Måsøy kommune og har en kontrollerende eierpost på 51 prosent av Hamnefjell vindmøllepark i Båtsfjord kommune.
Den resterende eierandelen på Hamnefjellet eies av et fransk pensjonsfond. På samme måten som Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) investerer i utlandet, investerer utenlandske fond i Norge. På det tidspunktet vi skulle etablere vindparken (2016), var det ikke mulig å få med norske investorer, innenfor de rammene vi hadde. Det var imidlertid mange utenlandske selskaper som var interessert, men det var ikke mange som nøyde seg med under 50 prosent eierskap. For Finnmark Kraft AS var det avgjørende å beholde aksjemajoriteten, og sikre lokal kontroll.
Det er fullt mulig å bygge vindkraft i Norge med lokal kontroll selv om man har med seg utenlandske investorer. Vi har svært gode erfaringer med slik en løsning. Store problemer blir det først når staten stikker kjepper i hjulene gjennom lite gjennomtenkte skatteordninger.
For da glipper enda mer av mulighetene for å kunne ha lokal kontroll og sikre lokale ringvirkninger.
