Året er 2013 og Mari Nyhaug må snart bestemme seg for hva hun skal studere.
– Kanskje det ikke er energi som er riktig vei å gå. Kanskje jeg heller burde ha studert medisin. Jeg har jo karakterene til å komme inn på medisin, sier Nyhaug til sin mor.
– Jo da, men legene må jo ha lys i operasjonsstuen de også, svarer moren.
Morens poeng var overbevisende nok. Det endelige valget falt på energibransjen.
I dag jobber Nyhaug som konsulent i Thema.
Det har sjelden dukket opp en tvil om hvilken karrierevei Nyhaug ville gå. Interessen blomstret allerede ved frokostbordet i oppveksten. Begge foreldrene jobber nemlig i kraftbransjen.
Nyhaug husker at hun, på barneskolen, fikk i oppgave om å skrive et dikt om hva hun ville gjøre når hun ble stor.
«Når jeg blir stor vil jeg jobbe på Powell i Trondheim og spise taco hver fredag» sto det i Nyhaugs dikt.
– Under studietiden hadde jeg jo faktisk jobb på Powell i Trondheim, så da følte jeg at jeg kunne «sjekke av» det punktet i hvert fall.
– Men spiser du taco hver fredag?
– Jeg spiser ikke taco hver fredag, men jeg spiser det når jeg vil. Det tenker jeg får være godt nok, sier Nyhaug og legger til:
– Det sto vel også noe om en fotballspillerdrøm i det samme diktet, men den drømmen har jeg måttet la gå.
Jobb-tur på Island
Til tross for at Themas hovedkontor befinner seg bare en ti minutters busstur unna Europowers redaksjonslokale, tar vi dette intervjuet på Teams.
Nyhaug er for tiden ikke å finne på kontoret, eller i landet for øvrig. Hun er nemlig på Island.
– Vi er her og hjelper et vannkraftselskap med operasjonell forbedring, som det så fint heter.
Det islandske vannkraftselskapet hadde nemlig lyst til å lære mer om hvordan norske vannkraftselskap gjør drift og vedlikehold.
Nå er hun der for å hjelpe selskapet med hvordan de kan gjøre det bedre. Prosjektet inkluderer at Thema skal kartlegge prosessene som selskapet jobber med, og identifisere mulige forbedringsområder.
Sånne typer prosjekter gjør de i Norge også. Å få møte folk i bransjen er noe av det Nyhaug syns er det gøyeste med jobben.
– Jeg føler meg veldig heldig som får jobbe så tett med kundene våre, og møte så mange herlige folk i hele bransjen og diskutere interessante og utfordrende problemstillinger med dem, sier hun.
Nyhaug jobber mye med ulike aspekter av strategi, og jobber mye med både vannkraftselskaper og nettselskaper. For hennes del dreier jobben seg i stor grad om kvantitativ og kvalitativ analyse.
– Jeg får brukt ingeniørbakgrunnen min av og til med å knuse litt tall, men det er også mye analyser, intervjue folk og dra sammenslutninger der.
Nyhaug er nemlig utdannet sivilingeniør. På NTNU i Trondheim tok hun en mastergrad i nanoteknologi.
«Mari redder verden»
– Jeg har alltid visst at jeg ville bli sivilingeniør. Det visste jeg sikkert før jeg visste hva en ingeniør egentlig gjør.
Hun legger ikke skjul på at hun er sterkt påvirket av sine foreldres karrierevalg.
– Da jeg skulle begynne å studere visste jeg at jeg ville jobbe med noe energirelatert, men så ble liksom «energi og miljø» for åpenbart.
Nano-linjen hadde imidlertid en litt annen retning man kunne gå: nanoteknologi for materiale energi og miljø. Her kunne man være med å lage «fremtidens solceller og batterier».
– Jeg syns det hørtes veldig spennende ut å lære om en ny teknologi som skal være med å løse energikrisen.
Og solceller fikk Nyhaug bryne seg på gjennom sin mastergrad. I 2017 tok hun ett år som utvekslingsstudent i Tokyo.
– I Japan måtte alle utvekslingsstudentene være en del av en forskningsgruppe, så da var jeg med og forsket litt på tilsvarende samme type solceller i Japan som det jeg gjorde på masteren, sier Nyhaug.
Hun understreker at forskningsgruppen hun var en del av, var veldig hjelpsomme med alt. Av og til trengtes det.
– Når du sitter der med et mikroskop til flere millioner kroner, og plutselig får opp en feilmelding på japansk, så trenger man jo fort litt hjelp.
Forskningen hennes i Tokyo resulterte i hennes aller første solcelle og et instagram-bilde hvor hun skrev «Mari redder verden. Her er den første solcellen jeg noen gang har laget. Stay tuned.» under bildet.
– Men den hadde jo ikke så god virkningsgrad og sånn da, innrømmer hun.
De som «stayed tuned» etter instagram-innlegget skulle hun ikke skuffe – mer solcelle-moro kom.
Mastegrad om fargestoffsolceller
Masteroppgaven hennes handlet også om solceller – mer spesifikt handlet den om fargestoffsolceller. Fargestoffsolceller har litt dårligere virkningsgrad enn silisium solceller, men var til gjengjeld forespeilet til å koste mye mindre.
– Jeg forsket på hvordan man kunne lage et nanomateriale som elektrode på lav temperatur. Hvis man kan lage de elektrodene på lav temperatur, så kan du putte det på plass og da kan du få bøyelige solceller, sier Nyhaug.
– Overraskende nok så revolusjonerte ikke solcelleindustrien i løpet av min seks måneders master, men det var veldig gøy å forske litt på.
Etter hvert fant hun imidlertid ut at hun ikke ville bli forsker.
– Hvis jeg skulle fortsette på det nano-sporet så måtte jeg ha blitt forsker. Det ble ikke helt riktig for meg, så da ble det heller å bruke den brede ingeniørkompetansen som konsulent i stedet.
– Jobber du noe med sol nå?
– Ikke direkte, men det kommer litt drypp her og der. Jeg jobber jo veldig mye med nettselskapene, og de er jo nå veldig opptatt av hvordan man kan tilrettelegge for solcellene på en god måte som ikke ødelegger for nettet.
– Det er et generasjonsskifte på gang
På labben i Tokyo var Nyhaug den eneste jenta å finne. Hun er klar over at hun har gått inn i et mannsdominert yrke, men tror denne trenden holder på å snu.
– Jeg opplever at det er en bølge av damer på vei. Jeg tror bransjen går i riktig retning, og jeg tror det er viktig å ha gode forbilder.
Selv har Nyhaug hatt det hun vil kalle «verdens beste forbilde»: hennes egen mor.
– Så jeg har jo aldri tenkt at denne bransjen ikke er et sted for meg.
Nyhaug merker at det kommer flere damer inn i bransjen, men hun har også gjort en annen observasjon.
– Det er et generasjonsskifte på gang, sier hun.
Med det mener Nyhaug at det kommer stadig inn flere, yngre folk i bransjen. Da er det særlig én ting som blir viktig i bransjen fremover:
– Å ta vare på kunnskapen som allerede er der, men samtidig utfordre og ikke tenke at man må ha jobbet der i 30 år før meningene deres skal ha noe å si.
– Er du en av de yngste som jobber i Thema nå?
– Jeg har jo begynt å bli en av de gamle, sier 29-åringen.
– Nei da, men vi har fått inn mange nye ansatte de siste årene. Jeg skvetter jo litt til når de sier hvor gamle de er, selv om de jo bare er noen få år yngre enn meg.
Energiomstilling som motivasjon
Det som motiverer Nyhaug er energiomstillingen generelt.
– Jeg syns det er kjempegøy når vi finner smarte løsninger på problemer.
Igjen faller hun litt tilbake på dette med solenergi.
– Jeg syns sol er en kjempekul teknologi. Med den debatten som pågår nå, så håper jeg at vi kommer oss ut på den andre siden med at vi utnytter det potensialet som faktisk er der på en god måte, som ikke gjør at det blir altfor dyrt for noen.
Fått maksgrense på energi-praten
Selv om energiinteressen til Nyhaug startet allerede på barneskolen, tok det litt tid før resten av verden fikk øynene opp for det samme samtaleemnet.
– Tidligere reagerte ikke folk noe særlig på at jeg sa at jeg var konsulent i energibransjen, men nå er svaret jeg får heller «Åh, så spennende! Hva tenker du om strømprisene?». Jeg har blitt mye mer aktuell på fest, sier hun.
Dette er til hennes samboers store frustrasjon. Det går stort sett i energi hele tida.
– Nå har jeg fått beskjed om at vi bare skal snakke om maks ett energitema hver kveld.
Hjemme hos Nyhaugs foreldre finnes det ikke slike begrensninger rundt middagsbordet. Her er det imidlertid Nyhaugs søstre som får føle på frustrasjonen over den evigvarende samtalen om energi.
Denne saken er også publisert i Europower magasin nr 2 2023.
