Navn: Per-Erik Ramstad
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: Alta Kraftlag
– Elbiler og ladestasjoner har vært et hett tema i Alta, kan man lese i media. Er Finnmarkinger mer skeptisk til elbiler enn folk i andre steder av landet?
– Nei. Finnmarkinger er generelt lite skeptiske til nye ting, det var 200 elbiler i Alta før det var satt opp en eneste offentlig hurtigladestasjon. Nå som vi regionale kraftselskaper har bygget ut et lynlader-nettverk i Nord Troms og Finnmark, øker andelen stadig. På nyhetene i dag hørte jeg at 37 prosent av solgte biler i Finnmark i år er elbiler - om det stemmer vet jeg ikke.
– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Koronakrisen har gått helt greit, selvsagt lite reising og lite besøk fra andre, og altfor mange møter på Teams. I store trekk har vi levd som normalt, tror ikke det kan sammenlignes med «nedstengingen» av Oslo og andre større byer som har hatt svært strenge restriksjoner i perioder. Vi har selvsagt hatt folk i karantene og noen smittede, men vi har hatt gode tiltak og forholdsregler som har fungert. Hos oss har ikke dette vært en krise.
– Hva blir de viktigste energisakene i årets valg?
– Årets stortingsvalg kommer egentlig to år for seint for min del. I bransjen jobber vi fremdeles på spreng med konsekvensene av det politiske skadeverket Solbergregjeringen har påført bransjen, sammen med NVE og OED. Vi har en hel bransje som jobber fulltid med unyttig byråkrati, krefter og ressurser som burde vært brukt på elektrifisering og tilrettelegging for det grønne skiftet. Den viktigste energisaken i valgkampen må være at politikerne og debattlederne prøver å få til faktabaserte debatter. Det har vært skrevet og sagt mye rart om vindkraft, monstermaster, Acer og AMS-målere de siste årene.
– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Som du ser av svaret, over får vi mer enn nok oppmerksomhet, men på de gale områdene – og fra de gale sidene. Vår bransje er et av de viktigste verktøy for å komme gjennom til fornybarsamfunnet, men mange politikere og en del organisasjoner kappes om å være mot vindkraft, mot ny vannkraftutbygging og mot kraftlinjer. Man må jo spørre seg hvordan mange av disse tror vi skal komme oss over til «fornybarplaneten».
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Det kommer litt an på når «fremtiden» er. I NVEs forventninger til situasjonen i Europa i 2030, skal litt over halvparten av produksjonen komme fra vann, vind og sol. Da er fremdeles litt under halvparten av energibehovet dekket av fossilt i 2030. Det er vanskelig å se for seg at man skal kunne erstatte all fossil produksjon med ny sol- og vindkraft. Ny vannkraft i Europa er enda mer begrenset - det er Norge, Sverige og Sveits som har forholdsvis mye vannkraft. Da gjenstår det det atomenergi i en eller annen form, eller nye måter å fremskaffe energi på.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– På noen områder er vi kommet svært langt, elektrifiseringen av bilparken går imponerende fort, og nå kommer varebiler og andre yrkesbiler mer og mer. Vi merker også pågang fra industriaktører, som ønsker å elektrifisere hele- eller deler av sin produksjon. Dette både ut fra miljømessige og økonomiske hensyn. Skipsfarten rører også på seg, det er mye aktivitet på elektrifisering av ferger, og noe aktivitet på mindre båter. Dette vil nok ta seg opp etter hvert. I den tyngre delen av transportsektoren har man ikke kommet særling langt ennå, antakelig kan hydrogen eller andre løsninger være bedre egnet for langtransport på vei, enn elektrisk framdrift.
– Men elektrifisering av olje- og gass er vel et poeng?
– Olje- og gassektoren er jo blitt en symbolsak å elektrifisere, det virker jo ganske meningsløst å elektrifisere offshoreinstallasjoner for å ta opp olje og gass, som skal brennes andre steder i verden. Det eneste dette hjelper på, er Norges eget klimaregnskap. Dersom denne produksjonen i tillegg skal avvikles om noen tiår, slik FN og IEA mener, blir det enda mer meningsløst å elektrifisere offshorevirksomheten.
– Tog kan kanskje være en effektiv måte å elektrifisere på?
– Her oppe i nord er ikke tog noe vi er veldig opptatte av, bortsett fra at det er blåst liv i saken om «Nord Norge-banen» igjen. Nå har til og med Arbeiderpartiet blitt så populistiske at de vil utrede dette tullet. Nordland, Troms og Finnmark har ufattelig store og påtrengende oppgaver foran seg på veinettet, det er fullstendig tøvete å sette i verk planer om jernbanebygging fra Fauske til Tromsø. Det vil ta 20 – 30 år, og da er bilparken for lengst over på fornybar energi. Det vil være et miljøtap, og tappe all annen samferdsel i flere tiår.
– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg er nok ikke spesielt opptatt av å spare strøm, men jeg prøver å ikke sløse heller
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg er styreleder i Finnmark Kraft og Arctic Wind, som driver vindparker i Finnmark, og Alta Kraftlag er en stor eier i begge selskaper. Jeg er selvsagt for vindkraft, men den må utvikles i tett dialog med kommunene og lokalbefolkningen. I Havøysund holder vi nå på å ta ned 15 gamle turbiner fra 2001, og sette opp ni nye og moderne turbiner. Det eneste som bekymret lokalbefolkningen der, var spørsmålet om vi skulle avvikle vindparken. Folk i Havøysund vet hvordan det er å ha en vindpark nær bebyggelsen, det har de hatt i 20 år. De fleste som står på barrikadene mot vindkraft, har ikke denne kunnskapen. I Finnmark er det en del gode lokasjoner for vindkraft, med det er ikke slik overalt verken i Finnmark eller i resten av landet. Jeg kan godt forstå at det er mange steder folk ikke ønsker vindparker, men den «demoniseringen» av all vindkraft som har preget den offentlige debatten har jeg ikke sansen for.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Neppe, fordi med NVEs påtrykk om effekttariffer og lave energiledd vil det bli svært ulønnsomt. Bortsett fra det kunne jeg godt tenkt meg solcellepaneler.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Personlig gjør jeg ikke all verden, bortsett fra å fly svært lite. I jobben driver jeg med produksjon av ren vann- og vindkraft, bygger kraftlinjer og bidrar til at industri og andre forbrukere kan bruke ren energi. I det siste har jeg samarbeidet med gode kollegaer for å bygge ut 26 lynlader-stasjoner for elbiler i Troms og Finnmark. For øvrig er vi de samme gode kollegaer som driver med vann- og vindkraft sammen i Finnmark.
– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Det spørs hvor du bor i landet, i Nord Norge er jeg redd for det at de blir litt for lave for oss som produserer kraft. Prisene i NO4 er lave i forhold til resten av landet, det er for mange flaskehalser i nettet fremdeles.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Det er lang ledetid på å utvikle et nytt olje- eller gassfelt, og det er antakeligvis ikke særlig lurt å lete dersom ressursen likevel ikke blir tatt opp. Jeg så den gamle SV-kjempen Erik Solheim uttale at dette ville markedet ordne opp i selv. For én gangs skyld tror jeg Solheim har rett.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Dette er et komplisert område, som jeg ikke har særlig kunnskap om. En av de «miljøvernere» jeg har fulgt med på i mine år i bransjen, er Fredrik Hauge i Bellona. Han har alltid hatt en faktabasert tilnærming, og når han sier at karbonfangst og -lagring både er nødvendig og samfunnsøkonomisk velger jeg å tro på han.
– Har du flyskam?
– Nei
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Dersom man ikke orker å lese mye, men samtidig ønsker å få med seg retningen dette går i, kan jeg anbefale Equinors årsrapport for 2020 side 12, «introduksjon». Over en helside ser man den nye konsernsjefen i Equinor, Anders Opedal, som proklamerer: «Equinor forbereder seg på en framtid som vil bli annerledes. Vår ambisjon er å være et ledende selskap i det grønne skiftet og utvikle morgendagens energinæring.» Når man i tillegg tar hensyn til navnebyttet fra Statoil til Equinor sier dette ganske mye om klima og energi. Ellers er sikkert FN siste klimarapport lærerik lesing, men jeg må nok lese den selv før jeg kan anbefale den.
