Navn: Truls Wickholm
Stillingstittel: Direktør
Arbeidsgiver: Samfunnsbedriftene Energi
– Du begynte jo som direktør i Samfunnsbedriftene energi 9. januar. Hvordan har overgangen fra Zynk til Samfunnsbedriftene vært?
– Den var veldig rask. Jeg sluttet i Zynk på fredag og begynte i samfunnsbedriftene på mandag. I Samfunnsbedriftene Energi har vi et bra team, så vi var jo i gang med mange saker. Det var veldig fint at det var en sånn jobb hvor du kom rett inn i ting. Den første uka var jeg på to møter på stortinget, møtte OED og RME og hadde julebord på jobben liksom. Jeg følte at jeg kom rett inn i veldig mye av det som er jobben med en gang da – både faglig og en del av det sosiale.
– Onsdag publiserte NRK en notis om at du fikk kritikk fra Karantenenemnda for brudd på informasjonsplikten. Hva tenker du om det?
– Nei, det er helt riktig det. Jeg sendte den beskjeden for seint, og det må jeg bare ta på min kappe.
– Har du noen tanker om Energikommisjonens rapport som kom 1. februar?
– Det viktigste med den, er at jeg opplever at de trykker på den store, røde alarmknappen og sier at nå trenger vi mer kraft og mer nett og vi burde ha begynt med den utbyggingen i går. Vi var glade for at de var så tydelige på å peke på nett som en stor utfordring. Skal vi klare å ha nett på plass til den kraften vi må bygge så må vi også ha mulighet til å forskuttere nettutbygging på en annen måte enn det vi gjør i dag. Når de også sier at alt bør skje innen 2030 betyr det at vi har ganske dårlig tid.
– Hva er det viktigste å få til i din rolle?
– Det viktigste for oss er å legge til rette for, og skape gode rammevilkår for små og mellomstore energiselskap. Det er annerledes å drive et energiselskap på mindre steder i Norge enn det kanskje er å være Elvia eller Eviny. Det har jeg allerede opplevd i noen av møtene jeg har vært; at man har ulike interesser og man opplever verden litt forskjellig. At Samfunnsbedriftene er der og kan framføre de behovene som små og mellomstore energiselskaper har tror jeg bare blir viktigere i årene som kommer.
– Hva er bransjens største utfordring nå?
– Jeg tror den er todelt. Det er dette med at vi må få på plass veldig mye mer kraft og nett. Det er en utfordring for bransjen, men det er også en utfordring for hele det norske samfunnet. Samtidig har bransjen en annen utfordring når det gjelder strømpris og kostnader ut mot forbrukerne. Vi er avhengig av å ha et marked som har tillitt til forbrukerne. Samfunnsbedriftene energi tror at det bør være større etableringsbarrierer for strømselskap, og det bør være lettere å miste konsesjon. Det er jo noen av disse selskapene som blir tatt igjen og igjen, så prøver man kanskje å rydde opp for seg der og da også går man videre. Så blir man tatt for noe igjen
Han gir et bilde på hvordan det fungerer i strømsalgbransjen nå;
– Det er litt sånn som at hvis du var ute og kjørte langs E6-en. Så blir du stoppet av en politimann fordi du kjørte for fort, så sier du «Jeg gjør egentlig ikke dette så mye, så kan ikke jeg bare få kjøre videre? Jeg er egentlig ganske grei.» Også får du lov til det! Så kjører du to mil til før det står en ny politimann så har du liksom samme runden igjen. Det er jo egentlig ikke sånn vi er vant til å ha det i samfunnet. Vi tror ikke alt blir bedre hvis vi bare får alle inn i «Trygg Strømhandel» eller liknende. Her må også myndighetene på banen og følge det tettere og gi reelle sanksjoner.
– Hvordan tror du fremtidens energimiks vil være?
– Jeg tror jo at energimiksen i Norge vil ha vannkraft som en hovedtyngde, og det er bra fordi vi vet jo at det kan spille godt sammen med de andre energiformene som vi ser veldig tydelig er på vei inn. Både sol, mer vind på land, mer offshore-vind som da støttes opp av vannkraft. Men også andre løsninger som vi ikke har sett så mye til enda som batteri, som jo ikke er en energiform, men en måte å lagre energi på.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg tror vi trenger mer vind. Både flytende vind og bunnfast havvind, men også mer vind på land. Vind på land er helt avgjørende for å komme i mål med energiscenarioet som energikommisjonen lå fram. Det er både det som er mest lønnsomt å bygge ut og raskest å bygge ut. Men så må vi jo gjøre det på en måte som gjør at de som skal ta «belastningen» med å bygge det ut også får mer igjen for det. Jeg tenker at det ligger noen ganske gode muligheter til kommunene hvor de kan få inntekter og legge til rette for arbeidsplasser i egen kommune samtidig som man er med på å skaffe mer kraft til hele storsamfunnet.
– Hadde du samme standpunkt til vindkraft når du var ordfører i Nesodden kommune?
– Nå har vi aldri diskutert vindkraft på toppen av halvøya på nesodden. Men det å ha vært ordfører gjør i hvert fall at jeg har stor respekt for hvor krevende det er med diskusjoner om lokalisering og bruk av arealer. Det er alltid vanskelig om det så handler om nye boliger eller hvor en skole skal være.
– Jeg syns det var interessant at ordfører i Birkenes, Gyro Heia, som satt i energikommisjonen sa at hun hadde snudd i sitt syn på vindkraft nettopp fordi hun så at dette var noe samfunnet hadde behov for, og det var kommunene som enkeltvis måtte være med å ta det ansvaret. Alle kommunene kommer ikke til å si ja til vindkraft, men som samfunn er vi helt avhengige av at noen gjør det.
– Tror du vi kommer til å se lavere eller høyere strømpriser i årene fremover?
– Jeg er bekymret for at vi kommer til å se vedvarende høye strømpriser i noen år framover – ikke så høye som vi har sett det siste året, men betydelig høyere enn det vi har vært vant til i Norge.
– Skal du ha solcellepanel på taket ditt?
– Det er absolutt noe av det vi vurderer. Så skulle vi ønsket at vi hadde fått det for to år siden. Nå sitter vi litt og venter på at prisene kanskje skal gå litt ned igjen.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Jeg tror vi er helt avhengig av mer olje og gass, men samtidig er det fornybar kraft som er det store behovet vi har for tiden framover. Men vi ser jo at Europa fortsatt er helt avhengig av særlig norsk gass i mange år framover. Da tenker jeg at det viktig at Norge er med å bidra på det, særlig i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi er i nå.
– Hva ville du ha gjort hvis du fikk være olje- og energiminister for en dag?
– Da ville jeg aller først ha gjort endringer i inntektsreguleringen for nettselskapene, så det ble mer attraktivt å forskuttere nett, og mulig å gjøre det også for små og mellomstore selskap. Så ville jeg vært tydelig på hvor mye norske kommuner skal sitte igjen med dersom de velger å bygge ut vindkraft, og hvordan de skal være med å legge til rette for at de kan gjøre det på en god måte.
– Noe av det jeg så når jeg var statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet var at man må sette i gang med ting fra dag en for å få resultater i løpet av den perioden man er der. Prosesser tar ofte veldig lang tid, men man er helt avhengig av å trykke på startknappen for å få det i gang.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Hvis man vil sette seg inn i energi og kraft fort så syns jeg noen av filmene NVE har laget om hvordan kraftsystemet henger sammen er ganske gode. Særlig den som heter «Verdens største maskin». Den viser kompleksiteten i hele systemet. Da ser man at det ikke er sånn at all norsk kraft ligger i et stort basseng oppe på fjellet et eller annet sted. Jeg skulle ønske at mange, kanskje særlig noen politikere også, hadde bedre grunnleggende forståelse av kraftsystemet. Det er tre fine minutter NVE har å by på der.
