ANALYSE
Europower har analysert regnskapstallene i de viktigste selskapene i bransjen.
Basert på regnskapene som nå er kjent, anslår vi at kraftprodusentene samlet fikk et overskudd før skatt på drøyt 130 milliarder kroner i fjor.
Det er nesten like mye som de tre foregående årene til sammen.
- Kraftkonsernene tjente drøyt 100 milliarder kroner før skatt. Det er nesten en dobling fra 2021. Overskuddet før skatt er tre ganger høyere enn sist Norge hadde normale strømpriser (2019).
- Produsenter som ikke er del av kraftkonsern fikk et overskudd på nær 30 milliarder kroner før skatt. Det er nesten tre ganger mer enn for ett år siden.
I 2021 hadde kraftbransjen som kjent et kjempegodt år. De 130 konsernene og enkeltprodusentene som er med i Europowers oversikt, hadde da et overskudd før skatt på 72 milliarder kroner.
Nå er altså resultatet før skatt nesten doblet.
Siden vannkraft har lave produksjonskostnader, betyr høye priser nærmest i sin helhet større overskudd.
Staten tar cirka 80 milliarder i skatt
Som kjent ble skattereglene i vannkraftbransjen endret i slutten av september i fjor. Blant annet ble det innført en høyere grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2022.
Det fører til at det er staten som nå stikker av med det aller meste av gevinsten fra kraftbransjen.
Selskapene Europower har kartlagt så langt, har skattet til sammen 76 milliarder kroner. Vårt anslag er at konsern og produsenter til sammen betaler om lag 80 milliarder kroner i skatt for fjoråret.
Minst 60 prosent av overskuddet før skatt, forsvinner dermed til staten. Året før måtte de samme selskapene skatte snaut 53 prosent av overskuddet.
Målt i kroner øker skatteinnbetalingen fra konsern og produsenter fra 36 milliarder kroner for 2021, til rundt 80 milliarder kroner for fjoråret.
Veksten i skatteinntekter er i så fall på 44 milliarder kroner. Til sammenlikning betalte staten ut strømstøtte for 33 milliarder kroner i fjor.
Rekordnivå på bunnlinjen
Bransjen har protestert høylydt på de nye skattenivåene, og ikke minst at reglene fikk tilbakevirkende kraft.
Selv om skattenivået er rekordhøyt, sitter bransjen igjen med svært store overskudd etter skatt.
Europower anslår at samlet resultat for konsern og produsenter blir på cirka 52 milliarder kroner. De samme selskapene hadde i 2021 et samlet overskudd etter skatt på 34 milliarder kroner.
Resultatet etter skatt blir altså 18 milliarder kroner bedre enn i 2021. Det er en forbedring på godt over 50 prosent.
Store variasjoner
Prisforskjellene i Norge har aldri vært større enn i fjor. Det gjenspeiles i resultatene. Selskaper som produserer i Sør-Norge har helt andre resultater enn de som hører hjemme nord for Dovre (NO3 og NO4).
Dette er de ti selskapene som er med i utvalget, og som har den største resultatmarginen før skatt i fjor:
| Selskap | Før skatt | Etter skatt |
| VARDAR AS | 96,8 % | 89,3 % |
| HAFSLUND AS | 85,7 % | 19,7 % |
| ØSTFOLD ENERGI AS | 78,5 % | 22,6 % |
| SKAGERAK ENERGI AS | 72,5 % | 25,2 % |
| HAUGALAND KRAFT AS | 71,1 % | 26,5 % |
| AKERSHUS ENERGI AS | 70,7 % | 7,0 % |
| EVINY AS | 62,0 % | 10,2 % |
| TAFJORD KRAFT AS | 41,6 % | 16,2 % |
| LYSE AS | 39,2 % | 8,1 % |
| STATKRAFT AS | 35,4 % | 17,2 % |
Margin = årsresultat før eller etter skatt / driftsinntekter.
Noen resultater er påvirket av spesielle forhold. Vardar har for eksempel fått en stor gevinst i forbindelse med fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi. Vardar eide tidligere halvparten av Glitre Energi.
Selskapene med dårligst margin etter skatt i utvalget er:
- Å Energi, som sitter igjen med et årsresultat etter skatt på 0,5 prosent av inntektene. Prissikringer er noe av det som trekker ned for selskapet. Litt forenklet: Dette er en regnskapsteknisk faktor som trekker ned hvis spotprisen stiger, og som har positiv effekt hvis spotprisen synker.
- Troms Kraft, som har et årsresultat etter skatt på 5,5 prosent. Selskapet leverer strøm i NO4, og hadde dermed ikke effekt av de voldsomme prisøkningene i Sør-Norge.
Metoden bak anslaget
Europower har registrert 2022-tall for 94 prosent av alle konsern. Målt etter omsetning har vi også kartlagt over 80 prosent av produsentene som ikke er med i kraftkonsern.
Vi har antatt at selskapene som ikke er med i oversikten, har noe svakere resultat enn de som er registrert. Selskaper i Sør-Norge er overrepresentert i grunnlaget. Resultatene for selskapene i Midt-Norge og Nord-Norge blir ikke like gode.
Rene nettselskaper og rene strømsalgselskaper er ikke med i denne analysen.
En rekke mindre selskaper har ikke publisert regnskap ennå. Fristen for å levere regnskap er 31. juli. Offentlig statistikk om kraftbransjen kommer om sju måneder.
