– Effektbalansen må styrkes, skriver Statnett i et brev til OED. Brevet er smekkfullt av advarsler om utviklingen i det norske kraftsystemet.
I rene fakta kommer det ikke frem noe annet enn det Statnett presenterte i sin kortsiktige markedsanalyse i november. Statnett har likevel sendt et eget brev til departementet for å understreke alvoret.
– Vi går mot negativ effekt- og energibalanse i løpet av få år. I deler av landet vil dette føre til perioder med svært høye priser, heter det i brevet.
Statnett skriver at kraftmarkedet er det viktigste verktøyet for å sikre balanse mellom forbruk og produksjon.
– Om forbruket ikke responderer på de høye prisene, vil det oppstå situasjoner hvor vi ikke er i stand til å balansere uten å koble ut forbruk, står det.
– Viktig at markedet får fungere
Kontrasten til en del forslag fra stortingspolitikere er slående. Mens politikerne - særlig fra opposisjonen - tilsynelatende kun er opptatt av lavere priser, påpeker Statnett viktigheten av prismekanismene.
– Kraftmarkedet er vårt viktigste verktøy for å sikre balanse, står det i brevet.
Ulike opposisjonsparti har det siste halve året kommet med en lang rekke forslag som på ulike reguleringer skal redusere strømprisen.
Det siste forslaget i rekken er Frp som vil lage egne prisområder rundt utenlandskablene, for å «…distansere norske strømkunder fra det europeiske markedet».
Statnett ser stikk motsatt på situasjonen. Mens politikerne er opptatt av strømprisen, er Statnett bekymret for forsyningen. I brevet argumenteres det for at kraftmarkedet må få virke:
– Det viktigste verktøyet for å sikre balanse, er kraftmarkedet. Over tid vil kraftprisene stige slik at forbruksveksten bremses, skriver konserndirektør Gunnar G. Løvås som har signert brevet.
Han påpeker at i perioder med knapphet, vil kraftmarkedet sørge for et prisnivå som sikrer at mange nok reduserer forbruket sitt.
– Det er derfor viktig at markedet får fungere, heter det i brevet.
Altså helt motsatt av alle forslagene om å redusere prisen gjennom reguleringer.
– Kraftprisen vil bli svært høy
I tillegg til oppfordringen om å ikke tukle med markedsmodellen, er Statnett tydelig på at det norske kraftsystemet må forsterkes. De minner om at den norske kraftbalansen forventes å bli negativ om fire år.
– Med gradvis mer negativ energibalanse vil Norge bli avhengig av import, og gjennomsnittlig kraftpris i Norge vil øke relativt til våre naboland, skriver Løvås.
På en enda kortere tidshorisont er Statnett mest bekymret for effekt, altså å kunne levere nok strøm når forbruket er aller størst.
– Effektknapphet blir den første utfordringen i praksis. Hovedutfordringen i årene framover, blir å sikre effektbalansen i kuldeperioder med lite vindkraftproduksjon, heter det i brevet.
Det påpekes at det fortsatt er gode muligheter for å importere kraft fra naboland.
– Men i kuldeperioder med lite vindkraftproduksjon, vil kraftprisen bli svært høy, skriver Løvås.
– Må øke kraftproduksjonen
I brevet kommer Statnett med et klart råd:
– Effektbalansen må styrkes. Den åpenbart beste løsningen for Norge er å øke tilgangen på effekt fra vannkraftverkene gjennom effektutvidelser, er rådet.
Med utgangspunkt i at etterspørselen etter strøm øker, ser Statnett ikke for seg at det vil være mulig å til enhver tid levere nok kraft. Det gjelder særlig NO1, NO3 og den nordligste delen av NO4:
– Det vil i perioder ikke være mulig å levere energi til alle forbruksønsker. Summen av tilgjengelig produksjon og mulighet for import fra naboområder, vil ikke være stor nok til å dekke forventet forbruk, skriver Løvås.
Regjeringens satsing på havvind er ikke nok for å løse problemene:
– Myndighetene må stimulere til økt kraftproduksjon, både energi og effekt, også utover satsingen på havvind, står det i brevet.
Tvangsmessige virkemidler
Statnett varsler at knapphet på strøm vil føre til «…svært høye prisnivåer» - uten at dette er tallfestet. Statnett antar at svært høye priser vil tvinge både eksisterende og fremtidige strømkunder til å redusere forbruket.
Men hvis ikke prispresset er nok, må det tvang til:
– Alternativet er at Statnett som systemansvarlig i korte perioder må sørge for at forbruk reduseres enten gjennom balansemarkedet eller med tvangsmessige virkemidler, skriver Løvås.
Et tvangsmiddel kan være å si nei til ny industri:
– Da vil vi trolig på et tidspunkt måtte innføre tilknytningsstopp for stort industriforbruk i deler av landet, skriver han.
Brevet avsluttes med en diskré bønn om at politikerne ikke må finne på noe dumt:
– Statnett ønsker en tett dialog med myndighetene fremover for å sikre en felles forståelse av de utfordringer kraftsystemet står overfor i de kommende årene, avslutter Løvås.
Brevet ligger ikke ute på nettet, men kan bestilles gjennom departementets postjournal.
