Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
På et sirkus er man samlet om en forestilling. På tivoli virrer man mer rundt for seg selv. Slik virker det som Stortinget fungerer nå.
Det er få tegn til at politikerne setter seg ned sammen med et reelt ønske om å finne gode løsninger. Utspillene handler mest om å skape oppmerksomhet om seg selv.
Tilbake til fortiden
Partiet Rødt er den fremste eksponenten for dette. Partiet har absolutt null innflytelse, men klarer stadig å få presseoppslag på høye strømpriser.
Det absolutte lavmål kom da partileder Bjørnar Moxnes denne uken klarte å dra VG med seg ned i kjelleren på Riksarkivet. Der viste han frem et Ap-vedtak fra 1973, som han mener vil være regjeringens løsning på dagens høye strømpriser.
I protokollen står følgende: «For å ha full kontroll med prisene for levering av elektrisk energi for øvrig vil departementet foreslå et det fastsettes et midlertidig forbud mot at strømprisene blir forhøyet uten etter samtykke fra departementet».
Dette mener Moxnes – angivelig i fullt alvor – skal være løsningen på dagens situasjon. Han finner frem et 49 år gammelt vedtak, og presenterer det som en modell som bør innføres nå. Det er så tullete som det kan bli.
I 1973 var Volvo 140 en populær bil, Norge hadde akkurat fått fargefjernsyn, og Jens Book-Jensen fikk spellemannspris. Lykke til på tidsreisen, Moxnes.
Frikoblet virkeligheten
Rødt har gjort utspillet offisielt ved å levere det som forslag på Stortinget. Der ber de om « … statlig styring av innenlands kraftomsetning, der staten forestår innenlands strømsalg og strømsalg-selskapene avvikles.»
Videre gjentar de forslaget om høyere pris på «luksusforbruk» på strøm, og de vil « … frikoble norske strømpriser fra de europeiske gassprisene.»
Før Moxnes frikobler noe som helst, bør han koble seg på, fortrinnsvis virkeligheten.
– Stadig flere må velge mellom lys i lampen og mat på bordet, skriver Rødt og gir krisemaksimering et nytt innhold.
Moxnes snakker videre om en fastpris på 35 øre, og argumenterer med at « … landet har fortsatt et betydelig kraftoverskudd …», fullstendig uten å reflektere over Statnetts analyse om at det norske kraftoverskuddet kan vært borte om tre år.
Nei, partiet Rødt kan vi bare å glemme. Det fremstår som et marginalt lite tulleparti som ikke har noen andre intensjoner enn å skape oppmerksomhet rundt seg selv.
Skutt ned av egen regjering
Neste attraksjon på strømpris-tivoliet er Sp. I likhet med SV og Frp vil de frikoble norske strømpriser fra utenlandske priser. Stortingsrepresentant og tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad foreslår en utredning:
– Spørsmålet er om det er mulig å ha en ulik prising på innenlands forbruk og eksport av kraft til utlandet. Det kan for eksempel skje ved at vi etablerer et eget prisområde rundt utenlandskablene, sier Arnstad til NRK.
Arnstad vet utmerket godt at strømprisene er regjeringens største hodepine. Hvorfor går hun da ut i media og legger ytterligere press på egen regjering?
Hun er ikke innom sentrale problemstillinger som at Norge er avhengig av utveksling for å opprettholde forsyningssikkerheten. Heller ikke at nasjonale vern vil føre til at andre land svarer med tilsvarende tiltak.
Siden hun ikke nevner slike vesentligheter, mistenker vi at motivet til Sps mest respekterte politiker bare er å signalisere at Sp er opptatt av strømpriser. Partiet blør oppslutning, og trenger å vise engasjement.
Men det fungerer bare sånn passe når en representant for Arnstad sin egen regjering skyter ned hele opplegget i samme oppslag.
– For å få det til må vi begrense kraftflyten til utlandet og det vil være et brudd på EØS-avtalen, sier statssekretær Amund Vik i OED.
Det statssekretæren ikke nevner er at regjeringen i sommer selv ba NVE om å utrede mulighetene for å regulere krafteksporten. Svaret tilbake var svært tydelig: Det er ikke lurt.
Om å distansere norske strømkunder
Frp vil i samme retning som Arnstad, og har fremmet et formelt forslag. Formuleringen er kronglete som et spøkelseshus, men betyr det samme som det Arnstad vil.
Frp vil « … innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sør-norske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet.»
– Overskuddskraft som Norge ikke trenger selv, kan selges via mellomlandsforbindelsene til europeiske priser i kvantum som ikke påvirker norske priser, skriver Frp.
Frp skal ha for å legge frem forslaget formelt, da kan man i det minste håpe på relevante avklaringer når komitéinnstillingen foreligger.
Men vi mistenker likevel at hovedmotivet til Frp er å kunne si at de har foreslått en løsning som regjeringen har avvist. For vedtatt blir det ikke.
Det viser Frp selv – muligens ufrivillig – i begrunnelsen for forslaget:
– Ved å distansere norske strømkunder fra det europeiske markedet oppnås mer normaliserte priser i det norske markedet, skriver de.
At å distansere norske strømkunder fra kraften i naboland, vil kunne skape større problemer enn de løser blir ikke nevnt. Hvordan Sverige og Tyskland vil reagere på slik proteksjonisme, drøftes ikke med et ord i Frp-forslaget.
SV og Statstrøm
Intet tivoli uten sukkerspinn, og SV spinner videre på forslaget om å opprette Statstrøm som skal selge billige strømavtaler.
– Det må opprettes et statlig organ som kjøper inn en stor mengde strøm for flere år fremover, fra kraftprodusentene, på vegne av oss forbrukere, sier Lars Haltbrekken i VG.
Det presiseres ikke her at det er fastprisavtaler det er snakk om, men det har vært tanken tidligere. Det høres jo fint ut da, faste lange avtaler med sukkerspinnbillig strøm.
Det Haltbrekken ikke nevner er at de nye fastprisavtalene har illustrert at fastpris ikke bare er enkelt. Et noenlunde fornuftig prisnivå betinger at avtalene er låst til et volum, som igjen innebærer at kundene må dekke over- og underforbruk mot spotprisen.
Det er dyrt. For privatpersoner vil det være mye billigere å sitte i en spotavtale, og la den statlige strømstøtten ta seg av all risiko. Avtaler frikoblet volum vil være så dyre at de er helt uinteressante.
Vaktmesteren i mørke
Det som mangler på tivoliet er betraktninger rundt den reelle årsaken til at strøm er dyrt. Det er ikke markedsmodellen som gjør strømmen dyr, det er fordi strøm har blitt en knapphetsvare.
Alle tiltak for å gjøre strømmen billig, vil forsterke dette problemet. Det blir ikke mer strøm tilgjengelig av å sette prisen til 35 øre, eller å isolere oss fra utlandet, eller la staten kjøpe inn strøm og dele den ut billig til befolkningen.
Men dette er ikke et budskap noen politikere vil profilere seg på. Det eneste politikerne vil prate om er reguleringer som skal presse ned prisen. Det grunnleggende problemet med at vi trenger mer kraftproduksjon blir ikke løftet frem.
Men så, når tivoli-lysene er slukket for kvelden og karusellen står stille, kommer vaktmesteren ruslende for å rydde opp.
Dessverre skjer det i form av kronikk for abonnenter i Klassekampen, altså noe som nesten ingen leser. Den er signert en lite profilert politiker: Ådne Naper, som er sentralstyremedlem i SV og fylkespolitiker i Telemark.
Han oppsummer hele problematikken på denne måten:
– Vi kan hytte neven mot EU for kraftprisen. Men vi kan ikke bare regulere oss ut av ressursknapphet. Både Norge og Europa må produsere mer fornybar energi. Et samfunn med mindre klimagassutslipp og mindre fossil energi, krever mer strøm. Enten så vi produsere dette selv, eller så må vi importere det fra andre. Så enkelt er det faktisk, skiver Naper.
Ja, så enkelt er det faktisk.
