Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Kraftbransjen kan i grove trekk deles i tre: Produksjon, nett og strømsalg. Dette er helt forskjellige virksomheter som likevel er tett knyttet sammen. Mange kraftkonsern driver eller har eierinteresser i alle tre.
Det kan være bråk rundt produksjon og nett, særlig knyttet til utbygginger, men disse aktørene oppfattes som seriøse og viktige - fordi de faktiske er seriøse og viktige.
Strømsalg er en helt annen historie. Det er en evig strøm av presseoppslag om kunder som føler seg lurt. Godt orienterte kunder vet forskjellen på produksjon, nett og strømsalg, men de færreste bryr seg om disse skillene.
Hvert eneste oppslag om kunder som føler seg lurt, reduserer derfor omdømmet til hele kraftbransjen.
Produksjon og nett står helt stille
I det perspektivet er det et mysterium at bransjen som helhet ikke tar et oppgjør med strømsalgselskapene. Produksjon og nett står helt stille og ser på at strømsalg drar hele bransjen ned i søla.
Energi Norge reagerer ikke. Deres defensive holdning er å generelt forsvare et bredt utvalg av strømavtaler, angivelig fordi det skal være bra for kundene med valgfrihet.
Organisasjonen som skal forsvare bransjens omdømme svikter fundamentalt ved å ikke ta et oppgjør med strømavtaler og avtaleformer som åpenbart er ugunstig for kundene.
Energi Norge og de store selskapene er ekstremt aktive lobbyister når de ønsker politiske endringer, for eksempel i statsbudsjettet. Men i kampen om sitt eget omdømme er de totalt fraværende.
På forespørsel fra Dagens Næringsliv tar Energi Norge riktignok avstand fra Tinde Energi, et selskap som er totalt blottet for moral. Det skulle bare mangle.
Rammer hele bransjen
Men legg merke til hva som skjer i den samme DN-saken. Når Tinde-saken er på bordet nevner forbrukerstatsråd Kjersti Toppe hele bransjen.
– Jeg mener også at strømbransjen har en jobb å gjøre med å rydde opp og sørge for at de har forbrukernes tillit, sier hun.
Stortingsrepresentant i energi- og miljøkomiteen, Mani Hussaini (Ap), drar det enda lengre:
– Folk stoler ikke lenger på denne bransjen. Selv jeg, som er kunde hos et av de større og seriøse selskapene, sjekker strømregningen nøye hver måned. De har frekkhetens nådegave, sier Hussaini.
Dette er dypt urettferdig av de to politikerne. Tinde Energi og samarbeidspartner GNP Energi er i særklasse når det gjelder svindelforsøk, og Toppe og Hussaini burde klare skille deres grovheter fra annet strømsalg.
Likevel illustrerer de to politikerne kjernen i problemet. Hver gang et strømsalgselskap fremstår som svindlere, så rammer det hele bransjen.
Tannløs pynteordning
I den generelle debatten viser Energi Norge gjerne til «Trygg strømhandel», men det er en tannløs pynteordning uten praktisk betydning. Den kom på plass mest fordi Forbrukerrådet hadde banket bransjen et helt år i forkant.
Små selskaper med tvilsom forretningsmoral har ødelagt mye, men den siste tiden har store aktører fått like mye omtale. Først etter at mediene satte søkelys på ekstremt dyre strømavtaler gjorde Los, Fjordkraft og Fortum forsøk på å rydde opp.
Denne gangen gjaldt det variable avtaler, og at kunder ikke var informert om risikoen med slike avtaler.
Hovedinntrykket av strømsalgbransjen er at de ikke ønsker kundene sine godt. Hvis de kan klare å lure en kunde inn i en for dyr avtale, så gjør de det. Selv de dyreste avtalene fremstilles som rimelige, og det dyttes på med dyre og unødvendige tilleggsprodukt.
For eksempel har Fortum en aktiv strømavtale med over 15 øre i påslag. Hvorfor ringer ikke de til disse kundene og varsler dem om at de har bedre spot-alternativer? Jo, fordi det er viktigere å tjene mest mulig penger enn å ha et godt forhold til kundene.
Det er ikke alt i fornybarbransjen som er bærekraftig.
Tafatthet mot skurkeri
Det har heldigvis kommet noen redelige utfordrere med billige avtaler. Mange etablerte selskaper har også ryddige avtaler med rimelige påslag.
At slike aktører ikke protesterer mot Energi Norge sin tafatthet mot skurkeriet, er veldig rart.
Energi Norge er likevel ikke alene om ansvaret. Distriktsenergi for eksempel, som har mange medlemmer som er medeiere i strømsalg, må slutte å late som om dette ikke er deres problem. Det handler om deres omdømme også, og de bør våkne opp.
Når de store, eller en av deres egne, leder kundene inn i ugunstige strømavtaler, må Distriktsenergi si fra at det ikke er greit. Bare sånn kan bransjen bli disiplinert over tid.
Tause kanoner
Og hva med de store kanonene? Hvor er er Eimund Nygaard, Finn Bjørn Ruyter og andre med makt og posisjoner? I denne saken er de så fraværende at det kan tolkes som et stilletiende samtykke til at strømselskaper kan gjøre som de vil.
Først når de andre store kanonene sier i fra, vil Steffen Syvertsen skjønne at det ikke er greit at Los påfører bransjen et omdømmetap ved å lede kundene inn i risikofylte variable avtaler. Men den beskjeden får ikke Syvertsen.
Selskapene ville risikert å tape noen kroner i inntjening med et slikt oppgjør. Kanskje måtte de forholdt seg til strengere regler. Hvis bransjen selv foreslår forbud mot forskuddsfakturering, unødvendige ekstraprodukt, negativt påslag og dårlige avtaleformer, kan forslagene bli vedtatt - og det vil være en forbedring.
Kraftselskapene er i utgangspunktet ordentlig, skikkelige og viktige, men strømsalget gjør at omdømmet er elendig. Nå må de slutte å tillate at strømsalget ødelegger for hele bransjen.
Kan takke seg selv
I et profilintervju utfordret Europower nylig Åslaug Haga på disse spørsmålene. Hun er påtroppende sjef i Fornybar Norge. Inntil hun har tiltrådt, vil Haga ikke svare, men sammen med styret får hun nå hovedansvaret for at det ryddes opp.
Det vil ikke hjelpe at Fornybar Norge holder festtaler om livsviktige samfunnsfunksjoner, hvis de ikke viser noe vilje til å stoppe lureri og ugunstige strømavtaler.
Glem «Trygg strømhandel». Inntil den nye organisasjonen og andre i bransjen tar et skikkelig oppgjør med dårlig moral, kan kraftbransjen takke seg selv for at omdømmet er dårlig.
