Krigen i Ukraina har sendt Europa ut den verste energikrisen i moderne tid. Avhengigheten av billig russisk gass har fortrengt investeringslysten i andre energiformer som har vært for dyr, sammenlignet med russisk kull og gass.
Mangelen på alternativer til russisk energiimport gjør at Europa står foran en svært krevende vinter, ifølge en ny rapport fra organisasjonen for europeiske systemoperatører, ENTSOE, hvor Statnett deltar.
Sterke virkemidler brukes for å forberede vinteren
Den siste tiden har EU tatt sterke virkemidler i bruk for å fylle opp de europeiske gasslagrene. Lagrene er nå fylt opp nesten 94 prosent. Tyskland, som har den største lagerkapasiteten, har 96,5 prosent fyllingsgrad. Dette skal gi en gassmarkedet en buffer for å kunne møte etterspørselen etter gass denne vinteren.
Selv med 1000 TWh energi lagret i gasslagrene, dekker dette kun noen ukers vinterforbruk i EU.
Selv om forsyningssituasjonen for gass er bedret, er det fremdeles stor usikkerhet i de europeiske energimarkedene. Flere land er avhengige av import for å dekke både energi- og effektbehov i perioder, skriver Statnett i en pressemelding.
I Norge har vannmagasinene fått seg et kraftig løft de siste ukene, selv om det ikke endrer bekymringen til Statnett.
– Vi varslet tidlig at det kan bli en stram situasjon mot slutten av vinteren dersom det blir vanskelig å importere fra landene rundt oss og vinteren blir kald. Selv om vannmagasinene er fylt opp noe de siste ukene vurderer vi fortsatt kraftsituasjonen som stram i Sør-Norge, sier konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett i meldingen.
Rapporten omtaler situasjonen i Norge på samme måte som Statnett. Lite nedbør det siste året, kombinert med høye priser utenfor Norge har ført til veldig lave fyllingsgrader. Det vurderes også om begrenset overføringsmuligheter mellom Nord- og Sør-Norge kan ha forverret situasjonen.
I en normal situasjon vil det være nok importkapasitet til å håndtere en selv en tørr eller lang vinter, konkluderer rapporten. Men rapporten erkjenner også at Norge ikke kan være sikker på at landene rundt oss har kapasitet til å sende strøm til Norge dersom vi trenger det.
Mangelen på effekt
Det er ikke bare evnen til å levere energi gjennom hele vinteren som bekymrer, ifølge rapporten. Evnen til å levere nok strøm på de tidspunktene med høyest etterspørsel tas også frem som en krevende utfordring. Flere av landene i Norden og rundt Østersjøen har ikke nok produksjonskapasitet på strøm til å dekke etterspørselen de aller kaldeste dagene.
Kalde europeiske vinterdager kommer ofte i kombinasjon med lite vind og få soltimer. Det begrenser strømproduksjonen fra vindkraft og solceller. Strømmarkedet blir da avhengig av energi fra regulerbar strømproduksjon, som for eksempel magasinert vannkraft, kjernekraft og gasskraft.
Nedbygging av kull- og kjernekraft har redusert tilgangen på effekt, og delvis erstattet av uregulerbar fornybar strømproduksjon og gasskraft. Flere land har behov for import i de mest anstrengte timene gjennom vinteren.
I en normal vintersituasjon, vurderer ENTSOE at det kun er Tyskland, Norge Polen og Latvia, som er selvforsynt med produksjonskapasitet på timer med høy etterspørsel. På de kaldeste dagene har også Polen behov for å importere strøm for å dekke etterspørselen.
Må eksportere effekt
Geografisk er Europa så stort at det ikke er ventet at alle land opplever de høyeste etterspørselstoppene samtidig, men at landene kan utveksle seg imellom. Ut fra rapporten ser det ut til at Norge må være forberedt på å eksportere i de timene med høyest etterspørsel i våre naboland.
Av de landene i EU som er direkte tilknyttet Norge, så er det kun Tyskland som har overskudd av produksjonskapasitet på kalde dager, og dermed har mulighet til å eksportere strøm dersom det blir kaldt i hele Nord-Europa samtidig.
Både Sverige og Danmark har høyere forventet etterspørsel de aller kaldeste dagene enn det som finnes av produksjonskapasitet på strøm.
Sverige er i stor grad avhengig av kjernekraft på kalde vindstille dager. Rapporten nevner kjernekraftreaktoren Ringhals 4, som har fått skade etter årets vedlikeholds-stopp. Rapporten har tatt forbehold om at denne er tilbake i produksjon i løpet av vinteren.
Sverige har noe etterspørsel som er ventet å bli redusert på høye strømpriser. Det letter litt på forsyningssikkerheten på de kaldeste dagene.
I Danmark finnes det lite prissensitivt forbruk, samtidig som produksjonskapasiteten er for lav til å dekke etterspørselen de aller kaldeste dagene.
