Navn: Sonja Berlijn
Stilling: Professor og skolesjef
Arbeidsgiver: KTH (Kungliga Tekniska Høgskolan) i Stockholm
Aktuell med: Deltok nylig i en paneldebatt om likestilling i energibransjen i regi av NEEN (Nordic Energy Equality Network).
– Hvorfor er det så vanskelig å få opp kvinneandelen i energibransjen?
– Det er nok en kombinasjon av mange faktorer, men vi forstår ikke egentlig helt hvorfor det er sånn. En del forskning sier at det er kulturbetinget, mens annen forskning peker på andre faktorer. Hvis vi skal starte fra ungdom, så er det veldig få jenter som er interessert i teknikkfag. Og da er det veldig få som kommer inn på studier som har med energiteknikk å gjøre. Og er det få kvinner som blir ferdig med studien, blir rekrutteringsgrunnlaget veldig lite. Generelt utgjør kvinner 20–30 prosent av de som studerer energiteknikk. Men da kan man lure på hvorfor det da er så få kvinner i bransjen? Jeg tror det handler noe om at man rekrutterer gjerne noen som er lik deg selv. Og det er mest menn som sitter der og rekrutterer, og da skal det mye til for at de velger en kvinne. Det er nok ikke med vond vilje, men det blir sånn, sier hun.
– Hjelper det med nettverk som Kraftkvinnene?
– Ja, det finnes jo foreninger som Kraftkvinnene, Kraftkvinnor og Women in power. For meg personlig har det ikke så stor betydning om det er et kvinnenettverk eller ikke, men for mange er det viktig med et fellesskap og rollemodeller.
– Hvilke hinder er det for en god kjønnsbalanse?
– Det finnes også mange hinder i rekrutteringsprosessen, i tillegg til at menn kanskje ubevisst rekrutterer menn. Det er også praktiske barrierer som for eksempel når du jobber som elmontør, må man ha BH uten metallspiler, eller at arbeidsklærne ikke er tilpasset kvinner. Jeg tror det handler mye om ledelse. Vil vi virkelig ha likestilling? Er ledelsen tilstrekkelig viljesterk? For vil man, da går det. Man kan finne de kvinnene, man finner kvinner å rekruttere. Dette handler også om markedspris. Hvis lønnen til en sykepleier er den samme som for en ingeniør – hva er incitamentet for kvinner å gå inn i bransjen da? Så vi må gjøre noe med lønn. Om du som kvinne vet at du får bedre betalt som ingeniør enn jurist, da blir kanskje ditt valg annerledes.
– Hvordan tenker du at kjønnsfordelingen i energibransjen kan bli bedre?
– Først må vi sette tydelige mål i ledelsen. Vil vi dette? Og hvis du virkelig vil det, må du tenke på lønn, stillingsannonser og rekruttering. Vi må få bort barrierene, få opp trivselen på arbeidsplassen slik at man er sikker på at man ikke har mobbing eller trakassering. Disse tingene er også viktig.
– I 2020 forlot du Statnett og NMBU og Norge til fordel for Sverige – hva tenker du er forskjellen på norsk og svensk kraftbransje?
– Jeg tror det er ganske likt når man tenker på kjønnsfordeling. Men Norge ligger foran Sverige når det gjelder elektrifisering og det å gjøre nettet klar for elektrifiseringsbølgen som går. Norge begynte tidligere, mens Sverige først nå begynner å våkne. Norge har vært litt mer fremtidsrettet på å forberede nettet for det som kommer.
– Du jobber jo på KTH – hvordan skal vi få nok unge til å ønske seg til energibransjen?
– Det er jo nettopp derfor jeg tok rollen som skolesjef, man trenger flere kvinnelige rollemodeller i denne bransjen! Jeg håper at jeg kan skape et bedre arbeidsklima i akademia for kvinner. Og jeg ser allerede at det gjør forskjell på små ting. Men å få flere jenter eller kvinner til å ønske å studere, det blir nok vanskeligere. Vi har god søkning på studiene her på KTH, men kjønnsbalansen er ikke riktig. De flinkeste jentene søker seg til andre studier. Men i Sverige er det veldig begrenset hva man kan gjøre. Jeg hadde gjerne sett at vi for eksempel tok inn ti ekstra studenter som var kvinner, som man har gjort i Norge med kjønnspoeng. Men det er ikke lov i Sverige. Da kan man kun jobbe langsiktig, og det er synd. Jeg kunne tenke meg å jobbe raskere. Dette kommer til å ta minst ti år før vi får endring hvis vi ikke kan gjøre noen spesielle tiltak.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Hvordan tror du energimiksen vil være?
– Den vil være annerledes enn i dag, tenker jeg. Det er vel sånn at hele verden har innsett at det å være så avhengig av gass, kull og olje ikke er bra. Det leder til krig, energi blir et pressmiddel i krig. Det er både veldig bra for klimaet og også for verdensfreden om man får ned avhengigheten av olje og gass. Da gjør vi også energieffektivisering, fordi fornybart er med energieffektivt enn fossilt. Elektrisitet har den store fordelen at den kan transporteres over lengre avstander, og kan genereres av flere energiformer som blant annet kjernekraft, sol, vind og vann. Så jeg håper virkelig at miksen kommer til å se annerledes ut. Vi trenger den stabiliteten i verden, vi trenger ikke mer krig.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av verden? Burde vi heller brukt kraften på en annen måte?
– Både ja og nei. Det er veldig mye som vi kan gjøre med elektrifisering, men noe vil bli vanskelig, som tungtransport på land, vann og i luft. Og det gjelder for eksempel tung industri som stål og betong. Det raskeste tiltaket er elektrifisering, for da trenger vi ikke å utvikle ny teknologi, det blir lett å elektrifisere et stort volum der vi bruker kull, gass og olje i dag.
– Europa er jo i en energikrise i disse dager. Vil de nordiske strømprisene holde seg høye i årene som kommer?
– Det er litt vanskelig å si – strømprisene varierer jo normalt i løpet av året. Prisene må jo matche forbruk med produksjon. Nå er det høyt, og produksjonen er kanskje ikke i balanse. Det er et veldig komplekst bilde. Media prøver å forklare, og overforenkler ofte. Da går det ikke bra. Strømprisene henger sammen med prisene på kull, gass og olje, og hvor mye vann vi har i magasinet, temperaturer og lignende. Det er veldig mange faktorer som påvirker prisen. Så er vi koblet sammen også i Norden, så prisene i de ulike landene henger sammen. Det kommer sikkert til å gå ned og opp igjen, men det må vi regne med – hvis vi ikke kan bygge ut mer nett i Sverige. Vi må nok regne med at noen ganger i løpet av året vil prisen være høye. Samtidig er det viktig å huske på at om prisene er høye, blir det en interessant bransje å investere i. Hvis det er lave priser, er ingen interesserte i å investere for å få mer produksjon.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Av strømforbruket vet vi at husholdninger står for cirka 30 prosent, stor og tung industri står for 30 prosent og industrielle bygg for 30 prosent. Kanskje vil husholdninger i fremtiden ha en mindre andel? Jeg pleier å si at det beste du kan gjøre, er å slette e-poster, for da trenger vi mindre datasenter. Og datasenter bruker mye strøm. Energieffektiviser der du ikke trenger gå på bekostning av komfort. Det er vanskelig å forklare at det har liten effekt å slukke lyset når du går ut av et rom – hvis du har led-lamper. Da har det ingen effekt. Men sletter du 20 mailer du ikke trenger fra din Gmail-konto, går det ikke på bekostning av din komfort. Andre råd er å ikke invitere flere folk enn nødvendig i Zoom- og Teams møter, og å ikke fylle vannkokeren helt full når du bare skal ha én kopp med te. Unødvendig vannoppvarming står for 1 prosent av energiforbruket i Storbritannia. Når jeg sier det med e-poster og vann til folk, sier de fleste «Oi, det har jeg ikke tenkt på». Vi har jo CO₂-avgift. Hvorfor ikke innføre CO₂-avgift på spam-post? Hver e-post bruker rundt fem gram CO₂, så vi bør legge en slik avgift på alle ting som faktisk bruker CO₂.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg tror vi trenger alt. I fremtiden håper jeg vi kan se mer vindkraft til havs, fordi vindkraft på land krever veldig mye land for å få nok produksjon. Det ødelegger naturen i nærmiljøet, selv om vi prøver å begrense. Det er en balanse mellom det å gjøre noe for klima versus for miljøet. Men jeg tror altså at den beste løsningen er vindkraft til havs. Det er fremtiden.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Nei, det skal jeg ikke ha! Jeg mener veldig sterkt at solpanel er utrolig fine, men det beste for klimaet er solparker, ikke solpanel på privathus. Alle vet at når man produserer noe i stor skala, er det bedre både for klima og for økonomien.
– Bør Norge fortsette å lete etter mer olje og gass?
– Det er vanskelig spørsmål. Akkurat nå tenker jeg for å få ro i verden er det kanskje greit på kort sikt. Men på lang sikt håper jeg at Norge ikke trenger å gjøre det lenger. Jeg håper vi kan få bort vår avhengighet av olje og gass. Da håper jeg at Norge kan gå i bresjen og si at vi har såpass mye vindkraft og produserer så mye elektrisitet i stedet for – som vi da kan eksportere. Det er mitt håp, men om det blir sånn vet jeg ikke. Men man får ha drømmer også!
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Det beste sted å lete, er ENTSOE sine planer. Der ligger det europeiske planer, planer for Norden, Baltikum og slikt. Jeg tror også det er bra å gå på hjemmesiden til Statnett eller Svenska Kraftnät sine hjemmesider og lese de langsiktige markedsutviklingsplaner som ligger der. Der kommer det frem mange gode analyser.
