Norske kraftverk «ga bort» 1,5 milliarder til Englandskabelen

Dette kostet strømmen Norge utvekslet med Tyskland over NordLink-kabelen

Les mer

De to nyeste utenlandskablene til Tyskland og England har fått mye oppmerksomhet og kritikk i forbindelse med vinterens skyhøye strømpriser. Europower har derfor sett nærmere på statistikken for de to kablene for å få frem et best mulig faktagrunnlag til samfunnsdebatten.

Englandskabelen North Sea Link (NSL) ble satt i drift høsten i 2021. Den knytter det norske strømnettet direkte opp til det engelske, men som en følge av Brexit er ikke kraftmarkedet sammenkoblet på vanlig måte. For mens resten av de europeiske strømprisene settes i en felles auksjon på kraftbørsen Nord Pool, settes strømprisen for NSL i en separat auksjon.

England fikk kjøpe dyr norsk strøm på billigsalg

Les mer

– NSL-auksjonen går klokken 10:50 hver dag mens resultatene kommer rundt klokken 11:00, sier Stina Johansen, kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Tre strømpriser

Dermed må strømmen som skal utveksles over NSL kjøpes og selges i en auksjon som går før den vanlige auksjonen. Der kan kraftprodusentene i Sør-Norge (NO2) tilby sin strømproduksjon til NSL-kabelen, og så kan de etterpå tilby det de har igjen av tilgjengelige strømleveranser, til den vanlige NO2-auksjonen.

Konsekvensen av dette er at kraftmarkedet må forholde seg til tre priser mellom Norge og England, istedenfor bare to. Der de i andre markeder kan forholde seg til én pris på norsk side og én pris på den andre enden av utenlandskabelen, må de også forholde seg til en egen pris for North Sea Link (NSL-NO2).

Dette har vist seg å være vanskelig og uvant, og resultatet er at norske kraftprodusenter i Sør-Norge (NO2) tilsynelatende har tatt seg alt for dårlig betalt.

For når Europower studerer NSL-tallene, ser vi at det er tre gjennomsnittstall for de tre månedene North Sea Link var i drift i fjor:

• NO2: 126,70 euro/MWh
• NSL-NO2: 132,29 euro/MWh
• UK: 239,26 euro/MWh

Disse tallene viser at kraftprodusentene i Sør-Norge i snitt fikk bedre betalt for strømmen de solgte til Englandskabelen, enn for strømmen de solgte i det norske prisområdet NO2.

Gikk glipp av 106,97 euro/MWh

Forskjellen var imidlertid kun på 5,59 euro/MWh. Det er fint lite med tanke på at prisforskjellen mellom Sør-Norge og England i snitt lå på 112,56 euro/MWh gjennom oktober, november og desember i fjor.

England hadde altså 88,9 prosent høyere strømpriser, men kraftprodusentene i Sør-Norge solgte likevel strømmen sin for kun 4,4 prosent mer enn den norske strømprisen.

Hvis vi sammenligner den gjennomsnittlige strømprisen i England med strømprisen på den atskilte NSL-auksjonen, var prisforskjellen på 106,97 euro/MWh.

Med en netto eksport på rundt 1,5 TWh, tilsvarer det at de norske kraftverkene gikk glipp av litt over 1,5 milliarder kroner. Det vil si en halv milliard kroner for hver måned NSL-kabelen har vært i drift.

Størst prisforskjell i desember

Prisforskjellen på månedsbasis var størst i desember og lavest i november. Samtidig var netto strømeksport størst i oktober, og så falt den litt i både november og desember.

Hvis vi legger disse tallene til grunn, kan vi estimere at vannkraftverkene gikk glipp av rundt 591 millioner kroner i oktober, 544 millioner i november og 466 millioner i desember.

De tjente imidlertid bare 23 millioner i oktober, 5 millioner i november og 52 millioner kroner i desember mer på å selge strømmen til Englandskabelen enn om de hadde solgt den samme strømmen i Norge.

16 millioner på én time

På timesbasis var det størst prisforskjell på en enkelttime klokken 18:00 mandag 15. november. Da kostet strømmen hele 2238,66 euro/MWh mer i England enn i NO2, men likevel fikk norske kraftverk kun 9,96 euro/MWh bedre betalt enn om de hadde solgt den samme strømmen i Norge. I NO2 kostet strømmen 101,80 euro/MWh, mens de som solgte til NSL fikk 111,76 euro/MWh. Samtidig måtte engelske strømkunder betale 2340,46 euro/MWh.

Den timen ble det overført 735 MWh med strøm fra Norge til England, og det betyr at de norske kraftverkene gikk glipp av litt over 16 millioner norske kroner i denne ene timen alene.

Isolert auksjon for NSL

Forklaringen på dette ligger i at auksjonen for North Sea Link skiller seg veldig fra de andre kraftauksjonene.

For når norske kraftprodusenter legger inn sine bud på den vanlige norske NO2-auksjonen, leverer de bud på en auksjon som påvirkes av alle aktørene på både tilbudssiden og etterspørselssiden, samtidig som auksjonen også påvirkes av import og eksport fra alle prisområder som er tilknyttet.

NO2 er tilknyttet de norske prisområdene NO1 og NO5, det danske prisområdet DK1, det nederlandske prisområdet NL og det tyske prisområdet DE.

Strømprisene settes samtidig i disse områdene av en algoritme som kalles Euphemia. Den samler inn alle budene fra kraftprodusentene og strømforbrukerne, og balanserer hvert prisområde ved å ta hensyn til import og eksport.

NSL-kabelen inngår ikke som en del av denne felleseuropeiske auksjonen som følge av Brexit og Storbritannias utmeldelse av EU og det europeiske energisamarbeidet. Dermed må prissettingen gjøres i en separat auksjon.

Ettersom England stort sett har langt høyere strømpriser enn Norge, gir dette norske kraftverk i NO2 muligheten til å ta seg ekstra godt betalt for strømmen. De kan legge inn bud på NSL-auksjonen som kun konkurrerer med engelske kraftprodusenter. Dermed kan de legge seg tett opp til den engelske strømprisen, men det gjør de ikke.

De norske kraftprodusentene legger tilsynelatende inn bud som er omtrent på nivå med hva de forventer å få på NO2-auksjonen, bare litt høyere. Dermed går de glipp av en stor potensiell oppside.

Tabellen nedenfor viser hvor ekstreme utslag det kan gi. Den viser de høyest prisede timene i England, med priser for NO2, NSL-kabelen og England:

Billig strøm sørget for eksport selv med importpriser

Statistikken viser også at kraftverkenes budgivning på NSL-auksjonen bommet de gangene England hadde lavere strømpris enn Norge.

Da la de norske kraftverkene inn bud på NSL-auksjonen som var såpass mye lavere enn strømprisen i England at Norge endte med å eksportere strøm selv når England hadde lavest strømpris.

Med Europas høyeste priser fikk Norge strømimport igjen

Les mer

Et eksempel på det var 21. oktober klokken 06:00. Da var strømprisen i Sør-Norge 89,10 euro/MWh, mens den i England var 23,24 euro/MWh. Det ville normalt gitt strømimport fra England til Norge, men prisen på NSL-auksjonen ble satt til 19,97 euro/MWh. Dermed solgte norske kraftverk strømmen sin til England for 65,86 euro/MWh mindre enn strømprisen i Norge.

I løpet av oktober, november og desember i fjor skjedde dette totalt 55 ganger.

Tabellen under viser ti ganger der Sør-Norge hadde høyere strømpris enn England, men der det likevel ble eksportert strøm fordi prisen på NSL-kabelen var lavere:

Halv kapasitet og 95,8 prosent strømeksport

NSL-kabelen er fortsatt i prøvedrift, og den har så langt kun gått på halv kapasitet. Det vil si at den på det meste har eksportert 738 MWh på én time. I snitt eksporterte den 658,9 MWh hver time gjennom fjorårets fjerde kvartal, og det viser at den primært ble brukt til strømeksport.

Redusert kapasitet på Englandskabelen til midten av februar

Les mer

Det var samtidig noen få timer med strømimport over NSL. Totalt ble Englandskabelen brukt til import i 47 av 2208 timer, og på det meste ble det importert 691 MWh. Det betyr at kabelen ble brukt til strømimport 2,1 prosent av tiden og strømeksport 95,8 prosent av tiden (2115 timer). De siste 46 timene (2,1 prosent av tiden) ble det ikke overført strøm over kabelen.

Hvis kraftverkene ikke hadde feilpriset sine bud til NSL-kabelen i de 55 timene, ville antall importtimer mer enn doblet seg fra 47 til 102 timer i fjor.

Vanskelig å treffe riktig

Så må det påpekes at det er vanskelig å treffe riktig når kraftverkene må forholde seg til tre forskjellige strømpriser som hver for seg kan svinge mye uavhengig av hverandre fra time til time.

England hadde strømpriser som varierte fra -22,60 euro/MWh til 2340,46 euro/MWh, mens NO2 hadde et spenn i strømprisene fra -1,97 euro/MWh til 600,16 euro/MWh. På NSL-kabelen varierte prisen fra 1,14 euro/MWh til 528,96 euro/MWh.

Med så store variasjoner er det ikke rart at det til tider forekommer store prisavvik på strømprisene, men det er påfallende at avviket stort sett går én vei og at NSL-prisen ligger så tett opptil NO2-prisen.

I en ideell situasjon for kraftverkene ville de klart å levere bud på NSL-auksjonen som var like under de engelske strømprisene. I så fall ville de fått engelske priser for strømmen de produserer og leverer i Norge.

Dyrere strøm for norske strømkunder

For strømkundene i Sør-Norge er det verdt å merke seg at budgivningen på NSL-kabelen sørger for høye strømpriser i Norge også når strømmen er billig i England.

Da er det britiske kraftprodusenter som står bak produksjonsbudene, og i motsetning til de norske kraftverkene gir de ikke ved dørene selv når strømprisene er lave - og til og med negative.

For i 36 av de totalt 47 timene som North Sea Link ble brukt til strømimport måtte norske strømforbrukere betale opptil 123,75 euro/MWh mer enn hva strømmen kostet i England.

Det skjedde klokken 05:00 på morgenen nyttårsaften. Da hadde England negativ strømpris med -10,87 euro/MWh, mens NO2 hadde en strømpris på 112,88 euro/MWh. Likevel kostet strømmen på NSL-kabelen 93,04 euro/MWh i den timen.

Tabellen nedenfor viser strømprisene i NO2, NSL-kabelen og England for 10 av de 47 timene North Sea Link ble brukt til strømimport i 2021. Den er sortert etter størst avvik mellom strømprisen i England og Sør-Norge.:

Uvant, men ikke unikt for NSL

NSL-kabelen er ny, og situasjonen med Storbritannia som følge av Brexit har skapt en litt uoversiktlig situasjon i kraftmarkedet. Samtidig er ikke dette unikt for Norge. Storbritannia er også tilknyttet andre europeiske land gjennom undersjøiske strømkabler.

– Storbritannia er knyttet til Frankrike, Nederland, Belgia, Norge, Nord Irland og Irland, forteller Johansen.

Totalt er det snakk om sju slike utenlandskabler mellom Storbritania og Europa. De må også forholde seg til de samme utfordringene med forskjellige kraftauksjoner.

Norske priser gir store flaskehalsinntekter

Det er norske kraftprodusenter i Sør-Norge som går glipp av ekstra inntekter, men de kunstig lave produksjonsbudene gir også noe utslag for norske strømkunder. For selv om det ikke er snakk om så mange timer, så fører feilprisingen til at det blir flere timer med strømeksport enn det skulle vært.

Prisavviket på Englandskabelen økte ikke Statnetts flaskehalsinntekter

Les mer

Dermed tappes vannmagasinene unødvendig i de timene det skjer, og det er med på å presse strømprisene opp - som følge av at det gjenværende vannet blir mer verdt.

Engelske strømkunder for for øvrig heller ikke glede av at NSL-kabelen får kjøpe strømmen ekstra billig. De må uansett betale engelsk strømpris for det de bruker.

De eneste som kommer godt ut av dette, er eierne Statnett og britiske National Grid. De får differansen som gevinst i form av flaskehalsinntekter.