Navn: Marius Aron Nilsen
Stilling: Stortingsrepresentant
Arbeidsgiver: Stortinget/FrP

– Du kom jo på Stortinget i høst og er relativt uerfaren innen storpolitikken. Hva tenker du om å sette seg inn i det relativt kompliserte og konfliktfylte, politiske landskap som norsk energi er?
– Det var etter eget ønske – det var førstevalget mitt å komme i Energi- og miljøkomiteen. Jeg har jo bakgrunn fra dette feltet, siden jeg er energi- og elkraftingeniør, med master i industriell økonomi og teknologiledelse. Jeg har også jobbet med fagfeltet som salgssjef i teknologibedrift innen fornybar energi siste år. Men det er helt riktig at jeg ikke har så mye politisk erfaring, enda, men jeg har erfaring fra næringslivet, og det behøves! Jeg tror det er på dette feltet at slagene kommer til å stå. Alt avhenger av energi og kraftforsyning.

– Hva tenker du om arbeidet i Energi- og miljøkomiteen så langt?
– Vi er så vidt kommet i gang, men jeg synes det virker bra. Så tror jeg at vi kommer til å ta for oss mange viktige saker fremover. Vi virker å ha vi en god leder på plass med Terje Aasland. Det synes i det hele tatt å være en kompetent og engasjert kommisjon.

– Siden Stortinget åpnet har du nærmest pepret olje- og energiminister Marte Mjøs Persen med spørsmål. Du er ikke redd for å markere deg?
– Vel, hun kan jo ikke være arbeidsledig! Men jeg stiller ikke useriøse spørsmål. Det er reelle og konkrete spørsmål vi trenger svar og avklaring på hva som tenkes på.

– Ditt parti har jo ledet OED i sju av de siste åtte årene. Hvorfor har ikke Frp gjort noe med alle de tingene du nå skriver til statsråden om?
– Vi har jo fått gjort noe med en del av det, men vi fikk ikke gjort alt. Blant annet skjer det jo mye med elektrifiseringen av sokkelen og andre ting som er i rivende utvikling. Prognosene for kraft og omstilling var ikke så dramatiske bare for noen år siden.

– Du har snakket om elavgiften i sammenheng med gjennomsnittlig strømpris. Kan du forklare hva du mener med det?
– Det handler om momsen, og kom frem i forbindelse med vårt forslag til å redusere eller fjerne elavgiften. Momsen staten har fått inn er jo vesentlig høyere enn budsjettert, da den er 25 prosent av spotprisen, som nå er vesentlig høyere enn budsjettert. Derfor hadde vi et forslag om å kutte i elavgiften og momsen, som ville bety mye for mange og hjulpet!

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Det er ingen tvil om at energibransjen er i vinden for tiden. Men det er en kompleksitet i energibransjen og kraftnettet som nok ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Det er for eksempel ikke bare å vedta at vi skal ha mer kraft eller nett, eller at alskens prosjekter skal elektrifiseres pronto, uten dypere tankegang. Dette er altfor lite kommunisert i den offentlige diskusjonen.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Definitivt ikke ved å kutte ut Norsk olje og gass! Energibehovet er økende, vi skal elektrifisere. Norsk vannkraft produserer 140 TWh årlig, mens norsk olje og gass eksporterer 7 TWh daglig. Derfor er norsk olje og gass del av løsningen i overskuelig fremtid. Hvis alt skal elektrifiseres, kommer vi ikke utenom kjernekraft. Ingen andre energiformer har så mye kapasitet. Bare se på utfordringer man ser i Tyskland og EU nå med nedlegging av kjernekraftverk. Vi må se på det som en del av løsningen – så fremt det ikke kommer noen andre, enda mer revolusjonerende løsninger. De som sier at vi skal fase ut olje og gass tar ikke innover seg den vanvittige energimengden det er snakk om.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av sokkelen?
– Jeg tenker det er fullstendig tullete. Det fortrenger annen, kraftkrevende grønn industri. For eksempel i Vestland har man ti forskjellige prosjekter som kan måtte avlyses eller utsettes på grunn av kraftmangel. Disse ti prosjektene vil kunne ha større effekt for klima og miljø enn elektrifisering. Elektrifisering er kun å grønnvaske norsk olje, og er ikke et klimatiltak.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror vi har høyere strømpriser i vente.

– Vi har jo hatt rekordhøye strømpriser i høst. Hvilke grep tar du og din familie for å spare strøm?
– Vi er bevisste, det har vi alltid vært. Vi har varmepumpe, fyrer med ved, er flinke til å slå av lyset i rom vi ikke er i, vi har led-pærer og et nokså nytt, godt isolert hus. Jeg tenker man må være flink til å fjerne strømtyver og strømforbruk til ting som ikke benyttes. Vi bør også ha mer fokus og satsing enøk-tiltak, spesielt med dagens skyhøye strømpriser.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– I klimadebatten underslås naturvern til en viss grad. Jeg er veldig for vannkraft, ren energi som kan produsere i utallige generasjoner. Havvind mener jeg Norge bør jobbe for, det kan være en stor framtidig eksportartikkel som vi bør ta vår del av, da store summer kanaliseres til dette området. Jeg er prinsipielt imot vindkraft på land. Unntaket må være dersom de plasseres i industriområder der det ikke er til sjenanse for folk. Da ser jeg ikke store problemer med det.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Det har jeg aldri tenkt på. Det er ikke på planen nå, men kanskje i fremtiden. Jeg kjenner jeg ble litt trigget til å undersøke potensialet.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Her er det et problem at vi ikke tar innover oss hvilken tilstand vi er i. Norge er et langstrakt og kaldt land. Vi er allerede i god form. Hvis vi tenker på Norge som en person, er vi en veltrent person på 70 kilo, med mest fornybar energi. Tyskland er en utrent mann på 225 kilo, blant annet fordi de har mye fossil energi. Så utgangspunktet er veldig forskjellig. Men vi skal kutte like mye. Så vi skal bli en utarmet, blodfattig person på 30 kilo? Jeg mener det ikke er gunstig for landet og menneskene at vi skal kutte like mye. Jeg tror for eksempel at vi kan ha klimagevinster på å ha større fokus på skog som klimatiltak og større fokus på håndfaste og målbare mål som for eksempel plast i havet. Kutt i olje- og gassproduksjon er ikke et klimatiltak i dag.

– Ja, for det leder rett over i neste spørsmål, som er om vi bør lete etter mer olje og gass?
– Ja, det bør vi. Fordi verden trenger energi og petrokjemiske produkter. Og verden har ikke energi til å erstatte olje og gass. Vi må ta de mest forurensende kilder først, og da er det ikke norsk olje og gass som først skal fases ut. For eksempel fakler vi ikke gassen. All faklingen som andre land gjør, istedenfor å bruke, tilsvarer 1,5 ganger det vi eksporterer. Vi må begynne å bruke gassen og fase ut brunkull og skittent kull som forurenser vesentlig mer.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Jeg er for det i skogen. Jeg er mye mer skeptisk til disse månelandings-prosjektene som kommer. Dette er kostbare prosjekter som ikke gir noe særlig effekt. Når de samtidig trenger så sterk involvering fra staten og det er lite interesse i å investere fra andre land og næringslivet, så ringer noen varselbjeller. Hvis det virkelig var et så stort potensial i det, burde ikke staten burde ta størsteparten av regningen.

– Hvilke klimatiltak har du mest sansen for?
– Å bruke skog som klimatiltak. Jeg er veldig for nasjonal selvbestemmelse, men når det kommer til klima, er det internasjonale tiltak som vil hjelpe. Vi må ha Kina, India, Russland og andre stor-forurensende land med. Og man bør kunne kjøpe internasjonale klimakvoter, eller internasjonale konkrete tiltak og infrastrukturprosjekter. Vi burde heller støtte oppbygging av fornybar kraft i utlandet, enn å bruke masse penger med liten effekt i Norge.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Da kan man gjerne følge med på de diskusjoner vi har på Stortinget på dette feltet. Jeg oppfordrer til å lese fagtidsskrifter og ikke ukritisk svelge det som står i dagspressen. Der er det ofte en mangelfull kontekst. Men det er ganske mye man skal følge med på. For eksempel tekniske sider som nyhetsformidlere som dere (Europower, red anm.) og Teknisk Ukeblad. Det er et ganske komplekst felt det er vanskelig å få et fullstendig bilde av.